– Det er ganske sikkert at nøkkelen til forståelsen av utløsningsmekanismene ligger i bekkene.
Det sier den pensjonerte geologen Johan Petter Nystuen til VG 22. januar.
Nystuens poeng er at ravinene langs bekkene før utbyggingen var dekket av skog, og at røttene fra trær, busker og planter spilte en viktig rolle i å holde kvikkleira på plass. Men da utbyggingen startet, ble massene langs ravinene forflyttet.
– Dette kan ha forstyrret den totale stabiliteten, sammen med utbyggingen, påpeker Nystuen overfor VG.
Gjerdrum en sommerdag. Legg merke til jordbruksområdene som ligger der Romeriksfjorden gikk etter siste istid. I bakgrunnen ligger Romeriksåsen hvor det er trygt å bygge. Foto: Jensens/Wikimedia Commons
Nystuen påpeker også at erosjon fra bekkene kan ha vært utløsende faktor, og at et skred kan gå når som helst for kvikkleire som befinner seg på et kritisk nivå for stabilitet.
Flom som følge av mye nedbør, slik som i ukene før raset gikk, kan gjøre vondt verre, fordi bekkene ikke klarer å ta unna alt overflatevannet. Da begynner erosjonen.
Nystuen fraråder utbygging av boligfelt på områder med kvikkleire i grunnen. Han mener det ligger for mye usikkerhet i de geotekniske beregningene man kan gjøre (geo365.no: «Advarer mot boligbygging»).
1 kommentar
Nystuen har nok rett med sitt resonnement. Men i tillegg til erosjon langs bekken kan opprettelsen av en kunstig vanndam for golfbanen nedstrøms ha virket destabiliserende. Grunnvannsnivået i de omgivende leirmassene ble da vedvarende hevet, noe som bidro til destabilisering.
Noen av dere husker sikkert den store katastrofen ved Vajont-dammen i Nord-Italia i 1963, da et enormt fjellskred, utløst etter fylling av den kunstige innsjøen, forårsaket en flodbølge som drepte over 2000 mennesker. En beskrivelse av denne ekstremhendelsen finner du på https://damfailures.org/case-study/vajont-dam-italy-1963/