Beskjeden fra Glasgow er at verden står ovenfor en uvanlig stor utfordring. Fossile energikilder skal erstattes med fornybar energi. Men akkurat det er svært krevende.
- IEA har nylig fremlagt en rapport (“The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions”) som viser at en elbil krever seks ganger så mye mineraler som en fossilbil, mens en vindpark på land krever ni ganger mer mineraler enn et gasskraftverk med tilsvarende kapasitet.
- Ikke nok med det, IEA hevder at mineralbehovet kan vokse til mellom fire og seks ganger dagens nivå innen 2040. Det er bare 20 år til. Altså haster det å finne nok mineraler.
Så hvor skal vi hente disse kolossale mengdene med mineraler?
I et debattinnlegg i Klassekampen 8. november («Vi må grave etter kunnskap») fremholder Anette Broch Mathisen Tvedt, adm.dir. Adepth Minerals, Walter Sognnes, adm.dir. Loke Minerals og Ståle Monstad, sjefsgeoforsker og leder for leting i Green Minerals, at «verdens ‘lagerbeholdning’ av mineraler ikke er i nærheten av å være stor nok til å dekke den enorme veksten i etterspørselen».
«Det er ikke lenger et spørsmål om mineralbehovet vil øke fremover, men hvor mye.»
For de tre, som alle fronter nye industriselskaper som ønsker å stake ute veien for en framtid i dyphavet, er svaret gitt. Vi må ta i bruk en ressurs som så langt ikke er i bruk. Ikke noe sted på Jorden blir det utvunnet havbunnsmineraler på kommersielt grunnlag. Men Norge har lagt løpet gjennom å påbegynne en konsekvensutredning som skal være klar allerede neste år. På den måten har vi inntatt en ledende rolle i verden.
«Konsekvensutredningen som er igangsatt kan lede til en letefase. Letefasen vil innebære økt datainnsamling og forståelse for prosesser og sammenhenger i dyphavet. Vi vil da ha et mye bedre grunnlag for å vurdere eventuelle konsekvenser knyttet til utvinningen av havbunnsmineraler enn det vi har nå,» skriver de tre som et svar på bekymringsmeldinger fra miljøbevegelsen.
De påpeker at «verdens dyphav dekker enorme områder. … Men sammenlignet med dyphavets størrelse vil aktiviteten kunne være å anse som små kirurgiske inngrep på avgrensede områder og på inaktive forekomster. Ved å benytte et lukket produksjonssystem vil en hindre spredning av sedimenter til omkringliggende havbunn,» hevder Tvedt, Sognnes og Monstad.
Konsekvensen av et nei til utvinning i Norge, er et ja til utvinning andre steder, hevdes det i innlegget, og adressen er selvsagt utvinning fra landbaserte gruver i land som ikke har de samme miljøstandarder og arbeidsbetingelser som oss.
«Norsk industri kan utvinne mineraler med høyt fokus på miljøsikkerhet og lokal verdiskaping. Ved å si nei til leteaktivitet før vi har kunnskapen som trengs risikerer vi å forsinke det grønne skiftet betydelig,» er konklusjonen i debattinnlegget.