I sin oppsummering av Ressursregnskapet for norsk kontinentalsokkel 2021 (publisert 17. februar) skriver Oljedirektoratet at estimatet for væske- og gassressurser i Barentshavet har blitt justert ned. Like fullt har Oljedirektoratet en forventning om at det gjenstår å finne 2,4 milliarder m3 (15,1 milliarder fat) oljeekvivalenter (o.e.).
Til sammenligning er dette like mye olje og gass som de opprinnelige reservene i mer enn fem felt på størrelse med Johan Sverdrup, eller mer enn tre Statfjord-felt. Det er altså store verdier det dreier seg om.
Dette siste ressursanslaget er helt i tråd med den optimismen Oljedirektoratet tidligere har uttrykt ved flere anledninger (geo365.no: «Fortsatt klokketro på Barentshavet»).
Ved å gå litt mer inn i materien lærer vi at («de forventede») ressursene i Barentshavet fordeler seg på 1025 millioner o.e. i Barentshavet sør og 1375 millioner o.e. i Barentshavet nord.
Situasjonen så langt i Barentshavet, etter mer enn 40 år med leting (!), er at to felt er i produksjon (Snøhvit og Goliat), ett funn er under utbygging (Johan Castberg), og ett funn vurderes for utbygging med mulig PUD i løpet av året (Wisting).
Det er to grunner til at ressurstallene ovenfor er å føre vanlige folk bak lyset:
For det første …
… vil det innen overskuelig framtid aldri bli lett etter – enn si funnet – verken olje eller gass i Barentshavet nord. Alle som følger med, vil være kjent med at det ikke er noen høy stemning blant det politiske flertallet å åpne for leting her. Så selv om Oljedirektoratets beregninger er korrekte, blir det helt galt å fastslå at «Over 60 prosent av de uoppdaga ressursene ligger i Barentshavet», rett og slett fordi ressursene ikke vil være tilgjengelige.
For det andre …
… er (det forventede) ressursestimatet for Barentshavet sør (1025 mill. m3 o.e./6450 mill. fat o.e) med stor sannsynlighet altfor høyt. Det er dessverre gode grunner til å feste større tiltro til P95-estimatet (tabell 3.1 i ressursrapporten) på 410 mill. m3 o.e. (2580 mill. fat o.e.). Som vi har skrevet tidligere (geo365.no: «Sterkt misvisende fra Oljedirektoratet»): «Med den funnraten oljeselskapene har i Barentshavet, kan vi uten komplisert matematisk analyse slutte oss til at det vil ta 50-100 år å finne så store volumer som Oljedirektoratet antar ligger der.» Til dette kommer av at interessen for å lete i Barentshavet er på et lavmål (geo365.no: «Laber interesse for Barentshavet»; «Liten interesse for Barentshavet»).
For det tredje …
… underkommuniserer Oljedirektoratet de store usikkerhetene i ressursestimatene for Barentshavet (og spesielt Barentshavet nord), og at disse er betydelig større for dette havområdet enn for både Nordsjøen og Norskehavet. Det er ikke forvente at verken menigmann (i den grad han leser disse rapportene), journalister eller politikere er i stand til å ta dette inn over seg.
Det ville være sterkt ønskelig om Oljedirektoratet i sin neste ressursrapport (om ett år) velger en litt mer edruelig tilnærming når sokkelens uoppdagede olje- og gassressurser skal formidles.
God helg!
HALFDAN CARSTENS
Fordeling av uoppdaget væske og gass i de ulike havområdene med usikkerhetsspenn. Fra Oljedirektoratets ressursrapport.
2 kommentarer
Det er ikke gitt at Oljedirektoratet ikke er edruelige. Alle slike estimat er nettopp det – estimat og svært mye henger på fremtidige olje/gass-priser. Regioner som ikke er aktuelle med oljepris på 100 USD kan bli det i fremtiden.
Det er selvsagt spesielt at enorme områder i Barentshavet er oppløftet meget mer enn Midt-Norsk sokkel og Viking/Sentralgraben, og dette har påvirket petroleumsmigrasjon up-dip og med enorme lekkasjer til havbunnen der hydrokarboner går inn i næringskjeden.
I liten grad har remigrasjon up-dip vært tatt med i letemodeller. Brønntettheten er også meget lav i regionen, hvor mange brønner har vi f.eks ved Olgabassenget? – og 40års leting er ingen erstatning for høyre brønntetthet og bedre letemodeller.
Slik sett kunne man – vdr «tidsaspektet» si det samme vdr mineraleting i Norge – «nå er det lett etter gruver i hundrevis av år – og hvor mange har vi i dag?? to-tre aktive? – «what is the point»? Og selv om det er mange tiår siden manganknoller ble oppdaget – hvor mange tonn havbunnsmettaller produseres det per dag i Norge???
Helt enig med Halfdan. Alle vet at Barentshavet er stort, at letebrønnene ikke står like tett som i Nordsjøen, at letemodellene er mange og potensielt sett kan levere en del hydrokarboner. Dette betyr derimot ikke at Barentshavet blir det nye Nordsjøen. Det er greit at OD har en annen «agenda» enn selskapene som opererer der, men når letemodeller gang på gang skuffer, oljeselskapene trekker seg ut og det politiske miljøet er som det er, bør OD tenke over om de burde formidle dette på en annen måte.