– Dette er å vise stor forakt overfor lokaldemokratiet, sier Sør-Varanger-ordfører Rune Rafaelsen (Ap) til Dagsavisen.
Referansen går til Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) sitt «varsel» om ikke å godkjenne planene forny dagbruddsdrift i den gamle jerngruven utenfor Kirkenes (geo365.no: «Skeptisk til Bjørnevatn«).
– Vi har vurdert dette, og vi vet at det å starte opp gruvedrift ikke er en solskinnshistorie. Vi vet at det blir noe støv og støy, og at vi kommer til å se at det igjen er drift i gruva. Men betydningen av å få minimum 400 arbeidsplasser i kommunen er så viktig for så mange her, sier Rafaelsen til avisen.
Bakgrunnen er at et amerikansk investeringsfond ønsker å starte drift på nytt – for tredje gang i gruvens historie (geo365.no: «Mot ny oppstart«) .
– At direktoratet i det hele tatt kan stille slike betingelser, viser at den nye mineralloven ikke er egnet for å starte opp gruvedrift i Norge, sier Rafaelsen til Dagsavisen.
Det er bare ved fortsatt drift i dagbrudd at gruva kan bli lønnsom, påpeker han.
Rafaelsen tør ikke tenke på konsekvensene. «Vi sliter, og det gjør veldig mange små samfunn her oppe, med å skaffe nye arbeidsplasser. Vi skal ha en god skole, vi skal ha god eldreomsorg, vi skal ha et godt barnehagetilbud, og da trenger vi nye arbeidsplasser slik at folk kan flytte hit og få jobb. Nå er vi nede på margen. Jeg er redd for, dersom vi ikke får dette til, at det ikke blir enkelt for en liten kommune å holde det i gang.»
Bengt Rune Strifeldt, Frp-representant i næringskomiteen med sete på finnmarksbenken, følger opp saken.
– Fra regjeringens og næringsministerens side tolker jeg signalene slik at de følger saken tett og er oppdatert på hva som foregår, sier han til avisen.
– Vi bør finne løsninger som ivaretar det. Det kom en ny minerallov i 2010, og sånn jeg opplever dette så tolker direktoratet regelverket vel strengt – jeg mener de har lagt seg på en for streng linje, sier han videre, og påpeker at det endelige vedtaket kan påklages til Næringsdepartementet.
– Konsesjonsvedtak kan påklages i henhold til forvaltningsloven, bekrefter seniorrådgiver Gunn Haukdal i DMF.
Historien. Bjørnevatnsmalmen ble funnet allerede under en befaring som bergmester Tellef Dahll foretok i 1866, men malmen var fattig og kunne ikke utnyttes med datidens teknologi. Tidlig på 1900-tallet, midt i en optimistisk periode med industrialisering, herunder også bergverksetablering, var det mange som fattet ny interesse for å lete etter malm. Industrigründeren Christian August Anker (1840-1912) hadde i 1902 fått kartlagt forekomstene ved hjelp av tre skjerpere, hvorpå malmen ble “gjenfunnet”, og A/S Sydvaranger ble stiftet i 1906.
Over en periode på nesten 80 år, frem til 1997 (det var et opphold i driften etter at Kirkenes ble bombet og brent under andre verdenskrig), ble det drevet ut mer enn 200 millioner tonn jernmalm.
I 1997 ble virksomheten nedlagt. Den var ikke lønnsom lenger, og det til tross for at Staten gjennom en tiårsperiode hadde gått inn med fire milliarder kroner.
I 2006 overtok Tschudi Shipping Company eierskapet, og året etter ble Northern Iron Ltd. stiftet og børsnotert i Australia. Sydvaranger Gruve AS startet produksjonen to år senere (GEO 06/2009: «Første skipslast i november»). Med høye jernpriser gikk det lenge bra, men med fallet som startet i 2012 falt også lønnsomheten. Den 18. november 2015 var selskapet konkurs (GEO 08/2015: «En røvet forekomst»). I løpet av den drøyt seks år lange perioden ble det tatt ut ca. 30 millioner tonn råmalm.
Etter konkursen sørget Tschudi Shipping AS for at det meste av utstyr og bevilgninger fra den gamle bedriften ble beholdt og fortatt står intakt. Samtidig gjorde selskapet det klart at det ikke kunne utvikle bedriften alene. Det er helt nødvendig med investorer.