Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Støtter tanken om kritt kildebergart
    Olje og gass

    Støtter tanken om kritt kildebergart

    Av Halfdan Carstensjuli 1, 2020
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    En global, anoksisk hendelse gir håp om kildebergart av kritt alder i Norskehavet. Det er godt nytt for selskapene som er interessert i nytt areal på dypt vann.
    TFO 2020 inkluderer 36 nye blokker i Norskehavet på dypt vann.

    TFO 2020 inkluderer 36 nye blokker på dypt vann i Norskehavet.

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    I jakten på nye, store olje- og gass funn på dypt vann i Norskehavet vil kritt kildebergart kunne være avgjørende for suksess (geo365.no: 25 år uten gjennombrudd).

    Chris Parry, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og kildebergartsspesialist i Geoprovider AS, støtter Dag Karlsens vurderinger (geo365.no: «Uomtvistelig kritt alder»). For selv om øvre jura skifre er den dominerende kildebergarten på norsk sokkel, forholder det seg noe annerledes om vi tar et globalt perspektiv inn over oss.

    geo365.no: «Mange geologer stiller seg tvilende til at kritt skifre kan være kildebergart i Møre- og Vøringbassenget. Men «harde data» viser at de må være oppmerksomme på skifre som er avsatt senere enn jura tid.»

    – Flere studier har vist at det meste av verdens olje- og gass kommer fra kildebergarter i seks forskjellige tidsintervaller, og kildebergarter fra aptian til turonian (midt kritt alder; 125-94 Ma) har generert aller mest petroleum, omtrent 29 prosent iht. en ofte sitert publikasjon fra 1991 (Klemme & Ulmishek), sier Parry.

     Vi finner spor etter denne globale, anoksiske hendelsen i midt kritt i form av kildebergarter også på norsk kontinentalsokkel.

    – Hittil er Blodøksformasjonen imidlertid kun påtruffet i tynne lag, og som Dag Karlsen poengterer er letebrønnene boret på strukturelle høyder, mens de best utviklede kildebergartene må forventes å ligge nedflanks, og i de dype, uborede delene av bassengene.

    Det finnes imidlertid et betydningsfullt unntak. Parry viser til 6506/11-3 (boret for 28 år siden), rett vest av OMVs Hades/Iris-funn (hhv. Langeformasjonen og Garnformasjonen). Brønnen ligger på Sklinnaryggen, på grensen til Vøringbassenget, og det ble tatt kjerner i Langeformasjonen av cenoman til turon alder.

    Analysene forteller om skifre i et 70 meter tykt intervall som hadde gode kildebergartsegenskaper. Totalt organisk innhold (TOC) varierte mellom 0,76 og 4,53 prosent (2,89 prosent i snitt), med en hydrogenindeks (HI) på 38-169 (107 i snitt), og et oljepotensial (S2) på mellom 0,29 og 6,07 mg/g bergart.

    – Vi må forvente at laget blir tykkere og rikere på organisk innhold når vi beveger oss ut på dypt vann, helt i tråd med hvordan Iabeformasjonen, den dominerende kildebergarten for mange av dypvannsfunnene i tertiær av turon alder, opptrer offshore Angola.  

    – Også for pre-salt funnene i Campos- og Santosbassengene utenfor Brasil er rike skifre av tidlig kritt alder kildebergart, forteller Chris Parry, for riktig å understøtte tanken om at det er nødvendig å ta kritt skifre som kildebergart i dypvannsbassengene i Norskehavet på alvor.

    Korrelasjon mellom brønner utenfor Angola viser hvordan kildebergartspotensialet kan variere innen et basseng (litostratigrafi t.v., kronostratigrafi t.h.). Med tilgang til kun proksimale brønner, kunne geologene konkludert med at bassenget ikke har et kildebergartspotensial i det hele tatt. Med tilgang til distale brønner, er det tydelig at en slik konklusjon ville vært forhastet. Ref: Chris Parry, 2017.
    © Chris Parry

     

    Kjernefoto fra 6506/11-3 som ble boret tett opp til Vøringbassenget. Brønnen beviser tilstedeværelsen av midt kritt kildebergart og – ifølge Chrs Parry i Geoprovider – «even the most vocal opponents of the non-Jurassic petroleum systems cannot deny this piece of hard evidence».
    Foto: NPD

     

     

     

    RELATERTE SAKER

    Kan bidra til økt leteaktivitet

    mai 7, 2025

    Unlocking Norway’s tight gas potential

    april 25, 2025

    Styrker Barentshavet som petroleumsprovins

    mars 31, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Hefaistos og Psamathe – Kan de gamle greske gudene redde dagens klimatragedie?
    May 12, 2025

    Hefaistos og Psamathe – Kan de gamle greske gudene redde dagens klimatragedie?

    Tre uker gjenstår
    May 09, 2025

    Tre uker gjenstår

    En underkommunisert faktor for CCS
    May 07, 2025

    En underkommunisert faktor for CCS

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?
    May 06, 2025

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?

    Oppnådde gjev status
    May 05, 2025

    Oppnådde gjev status

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    HG1! price by TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.