Professor Dag Karlsen ved Universitetet i Oslo har også jobbet lenge og mye med kildeproblematikk i Barentshavet (GEO 03/2015; «Hva er galt med trias»). Han minner om at Barentshavet har gjennomgått flere episoder med hevning og erosjon, og slik sett har likheter med en del store petroleumsprovinser på land, andre steder i verden.
Som følge av den tektoniske utviklingen har kildebergartene og fellene en komplisert historie med oljegenerering, innfylling og lekkasje, og i noen tilfeller etterfylling, slik som for 7220/7-1 Skrugard.
– Vi er fortsatt i en tidlig letefase, og det er fortsatt en jobb å gjøre med å forstå petroleumssystemet fullt ut, sier Karlsen.
Karlsen fremholder et interessant poeng. Han mener bestemt at migrasjonen av olje og gass fortsatt pågår. Årsaken er blant annet at kinetikken for migrasjon fortsetter å virke lenge etter at kildebergarten er avkjølt pga. hevning.
– Langs vestkanten av Hammerfestbassenget og videre nordover er vi sikre på at fellene fylles den dag i dag, påpeker han.
– Om de tidligere har inneholdt olje fra eldre kildebergarter, så behøves det bare et mindre tilskudd av jura-olje for at fellen skal fungere som kommersielt funn. Dette ser vi for eksempel i Alta 7120/2-1, men også lengre nord i Johan Castberg-området.
Ifølge professoren har oljen som ble dannet i jura langt på vei fortrengt trias olje, og olje dannet i trias kan tidligere ha fortrengt olje som kom fra kildebergarter av karbon og perm alder.
– I strukturelt kompliserte feller og på høydene ser vi slik «gammel olje».
Karlsen tror det er mulig å finne betydelig mer olje og våt-gass i regionen, men at oljen i all hovedsak vil befinne seg langs kantene av bassengene, samt på høydene der oppbevaringspotensialet er større enn nede i bassengene. Denne fordelingen av olje og gass er, ifølge Karlsen, vanlig i oppløftede basseng, både på grunn av fortrengning (gass fortrenger olje), hevning og takbergartsegenskaper.
Mange har tidligere hevdet at hevningen av Barentshavet har vært negativ for petroleumssystemet. Karlsen hevder imidlertid at hevningen har vært positiv for oppbevaringspotensialet av olje (GEO 01/2014: «Hevning godt for Barentshavet»). Forklaringen er at tynne og lekkende takbergarter favoriserer olje fremfor tykke og tette takbergarter. Årsaken er todelt.
– De tynne takbergartene «blør» gradvis av gassen, mens oljen blir igjen, og fordi tettheten av olje er nærmere vann enn tettheten av gass, kan takbergarten holde en mye høyere kolonne med olje enn gass.
Feller med dårlige og delvis lekkende takbergarter, slik som Goliat, vil derfor inneholde olje, mens feller med tette takbergarter, slik som sentralt i Hammerfestbassenget, kan inneholde store mengder gass.
– Den eneste måten å få et oljefelt på er altså at fellen «blør-av» gassen og selektivt holder på oljen. Dette prinsippet er det mange som ikke er klar over, sier Karlsen.
© Dag Karlsen
Fylt opp flere ganger
Paleozoiske kildebergarter i Barents-området viser hvordan oljegenereringen har pågått gjennom svært lang tid. På et seminar i serien Hydrocarbon Habitats i desember 2015 fortalte Jon Halvard Pedersen i Lundin at oljen i Gohta (GEO 07/2013; «Gamle ideer – ny teknologi») med stor sannsynlighet stammer fra klastiske skifre tilhørende Ørnformasjonen avsatt i sen perm.
Karlsen er enig i at 7120/2-1 (som Norsk Hydro boret i 1985), og som egentlig var et teknisk funn («abandoned with strong oil shows» i hht. npd.no) nedflanks på Alta-strukturen, inneholder olje dannet i paleozoiske skifre. Karlsen angir også perm som mulig kilde for oljen, men han fremholder at det i tillegg kan ha kommet olje fra minst én annen kildebergart. Når det gjelder gassen mener han at fellen fylles i dag, og at gassen kommer fra en annen kildebergart enn oljen.
– Dette er «kluet». Feller i regionen har gjennomgått flere faser med fylling og lekkasje til ulike tider, sier Karlsen.
Han referer også til Anna A. Suslova med kolleger fra Moskva State University. Dr. Suslova viste at gigantstrukturen Shtokman har inneholdt olje før den ble fylt med gass. Den tidligere oljen må i så fall – ifølge helt generelle og allmenngyldige prinsipper for migrasjon – ha forflyttet seg «up-dip».
Kanskje har oljen fra Shtokman migrert i retning den norske delen av Barentshavet, spekulerer Dag Karlsen.
Registrering