2. september 2022 gikk et 200 meter langt og 20 meter bredt jordras på Hennset i Heim kommune i Trøndelag, omtrent midt mellom Molde og Trondheim.
Raset tok med seg deler av et hus, og én person omkom. Ytterligere fem personer ble sendt til sykehus.
Det ble raskt klart at skredet ble utløst i et område høyere opp i åsen der Statens vegvesen og totalentreprenør Bertelsen & Garpestad AS gjorde arbeider i forbindelse med utbygging av E39.
En ekspertgruppe konkluderte i desember at det var arbeidet i forbindelse med veiutbyggingen som var den direkte årsaken til skredet.
Nå har ekspertgruppen lagt frem en ny rapport som tar for seg de bakenforliggende årsakene til skredet. Konklusjonen er klar – skredet kunne ha vært unngått.
– Vi mener at Vegvesenet og entreprenør må ta et stort ansvar for at disse tingene ikke ble fulgt opp tilstrekkelig i prosjektet. Hadde dette vært gjort på en god måte, mener vi at skredet kunne vært unngått, uttaler Lars Andresen, leder for ekspertgruppa og adm.dir. i Norges Geotekniske Institutt (NGI).
Skredet ble utløst som følge av at 1) utbyggingen ledet utilsiktet vann fra en lokal bekk inn mot løsmassene i skredområdet, samtidig som måneden før skredet gikk var særdeles våt. 2) Skråningen, som da var mettet på vann og hadde redusert bæreevne, ble overbelastet som følge av fylling av jordmasser i forbindelse med etablering av fot for veifylling og adkomst for grunnundersøkelser.
På ukjent grunn
De bakenforliggende årsakene oppsummeres i fem punkter (se lenger ned). Det første punktet peker på manglende data om grunnforholdene.
Som geo365.no påpekte i denne artikkelen, kunne vi i Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) se at vegvesenets data fra boringer fra E39-prosjektet lå som perler på en snor langs den kommende traseen, unntatt i området der skredet gikk. Der var det ikke gjort grunnundersøkelser med boring.
Det er også varierende hvor gode grunndata som kom ut av de nærmeste borehullene. Det nærmeste, borehull 990, ble kun boret til en dybde av 0,5 meter. Her ble det ifølge NADAG gjort en «enkel sondering».
En enkel sondering er ifølge NGU sondering med slagbormaskin for bestemmelse av mindre dybder til fast grunn eller antatt fjell i ikke steinholdige materialer. I stein- og blokkholdige materialer, er metoden uegnet.
Sonderingen, som altså boret ned 0,5 meter, traff ikke fast fjell og forteller dermed lite om tykkelsen av løsmassene i området. I etterkant har det blitt kjent at grunnen bestod av finsand, silt og leire, deriblant tynne kvikkleirelag.
For vanskelig å komme til
I den geotekniske rapporten for E39 Klettelva – Otneselva (2013) skrev Statens vegvesen følgende om området som ikke ble boret:
«På grunn av vanskeleg tilkomst for borrigg er det ikkje grunnboringar på denne strekninga. Visuelle observasjonar tyder på at det er grunt til berg, men med noko løsmasse i flatare parti.»
I lys av at det var nettopp i dette området skredet løsnet, var det grunn til å spørre om Statens vegvesen hadde nok kunnskap om grunnforholdene da de startet utbyggingsarbeidet. Den ferske rapporten fra ekspertgruppa bekrefter at det ikke var tilfellet.
Må kjenne grunnforholdene
Det er som nevnt flere bakenforliggende årsaker til at skredet gikk for nesten ett år siden. Utilstrekkelig kunnskap om grunnforholdene er kanskje den viktigste.
Andresen peker på at det er utfordrende at regelverket åpner for at man kan utsette grunnundersøkelser. Dette kan føre til at man mangler kunnskap om utfordrende grunnforhold og tilhørende risiko tidlig i prosjektet. Ekspertgruppa påpekte i den første rapporten at det var planlagt for supplerende prøvegravinger i det aktuelle området uken etter skredet gikk.
Ekspertgruppen oppsummerer: «Til tross for at man visste at det manglet grunnundersøkelser, beskrives grunnforholdene gjennom valg av geoteknisk kategori som konvensjonelle og uten unormale risikoer. Risikoen som følger av manglende grunnundersøkelser identifiseres ikke og følges ikke opp».
Bakenforliggende årsaker til skredet
- Grunnforholdene der skredet gikk, var ikke kjent. Manglende grunnundersøkelser fra planfasen ble ikke bøtet på før utarbeidelse av konkurransegrunnlaget eller i gjennomføringen.
- Risikoen for skred med alvorlige konsekvenser ble feilaktig vurdert til å være lav i planfasen og ble ikke videre vurdert senere i prosjektet.
- Svakheter og mangler ved byggherrens ivaretagelse av ansvar i prosjektet.
- Svakheter og mangler ved entreprenørens ivaretagelse av krav i kontrakten.
- Gjeldende vegnormal åpner for å utsette grunnundersøkelser til etter inngåelse av Totalentreprisekontrakt.
Kilde: Hennsetskredet Rapport 2