Bildet over viser den delen av anleggsveien der skredet ble utløst.
2. september 2022 gikk et 200 meter langt og 20 meter bredt jordras på Hennset i Heim kommune i Trøndelag, omtrent midt mellom Molde og Trondheim.
Raset tok med seg deler av et hus, og én person omkom. Ytterligere fem personer ble sendt til sykehus.
Det ble raskt klart at skredet ble utløst i et område høyere opp i åsen der Statens vegvesen gjorde arbeider i forbindelse med utbygging av E39.
Nå har en ekspertgruppe, som ble utnevnt dagen etter skredet, kommet med sin konklusjon i den første av to rapporter: Det var arbeidet i forbindelse med veiutbyggingen som utløste det fatale skredet.
Lars Andreasen, leder for ekspertgruppa og administrerende direktør i Norges Geotekniske Institutt (NGI), oppsummerer gruppas funn:
– Det har vært økt tilførsel av vann mot løsmassene i skredområdet. Kvelden 2. september ble det i forbindelse med anleggsarbeidet flyttet masse. Dette førte til at det ble en overbelastning av skråningen med de bløte løsmassene. Disse to tingene sammen førte til at skredet ble utløst.
Andresen forteller at utbyggingsarbeidet utilsiktet har ledet vann fra den lokale Torbugbekkens nedslagsfelt til skredområdet. I tillegg var juli særdeles våt.
– Oppbløtingen av massene gjorde grunnen mer ustabil, og når man får en tilleggsbelastning på massene gjennom å legge på jordmasser på toppen, utløser det skredet, fortsetter Andresen.
Allerede i september hevdet flere geologer at endringer i avrenningsmønster som følge av veiarbeidet kunne ha bidratt til å utløse skredet.
Ekspertgruppa har levert noen umiddelbare anbefalinger for videre arbeid, men vil levere en utfyllende rapport på lærings- og forbedringspunkter før påske 2023.
Manglet grunndata
Det er også verdt å merke seg at Statens vegvesen manglet grunnundersøkelsesdata fra løsneområdet.
Som geo365.no påpekte i denne artikkelen, kunne vi i Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) se at vegvesenet data fra E39-prosjektet lå som perler på en snor langs den kommende traseen, unntatt i området der skredet gikk.
Dette påpeker også ekspertgruppa, som legger til at det var planlagt for supplerende prøvegravinger uken etter skredet gikk.
I den geotekniske rapporten for E39 Klettelva – Otneselva (2013) skriver Statens vegvesen følgende om området som ikke ble boret:
«På grunn av vanskeleg tilkomst for borrigg er det ikkje grunnboringar på denne strekninga. Visuelle observasjonar tyder på at det er grunt til berg, men med noko løsmasse i flatare parti.»
I lys av at det var nettopp i dette området skredet løsnet, er det grunn til å spørre om Statens vegvesen hadde nok kunnskap om grunnforholdene da de startet utbyggingsarbeidet. Ekspertgruppa leverer blant annet følgende anbefaling: «Spesiell årvåkenhet og forsiktighet må utvises der det mangler grunnundersøkelser».
Skredets forløp
Initialskredet (1) vurderes å være et grunnbrudd som følge av at rankemasser overbelaster underliggende marine sedimenter kombinert med at marine sedimenter hadde en lavere fasthet enn normalt på grunn av økt tilførsel av vann, som igjen medførte økte poretrykk.
Disse massene, bestående av rankemateriale og noe underliggende marine sedimenter, sklir ut som en relativ grunn utglidning ned i silten/leira. Løsmassene blir tilnærmet flytende pga. høyt vanninnhold og sklir nedover med stor hastighet og tar med seg skog og vegetasjonsdekke på sin vei. Massene, bestående av først trær og deretter rankemasser, treffer huset med stor kraft og skyver dette av grunnmuren.
Det initiale skredet løfter noen masser opp og frem og overbelaster løsneområde 2. Terrenget har et søkk som leder flytende deler av initialskredet nordøstover. Over litt tid (få minutter) overbelastes området, vegetasjonsdekket rakner og glir ut som ett eller flere flak.
Etter ytterligere noen minutter rammes E39 av skredmasser. Dette benevnes skred nummer 3, men er etter gruppens vurdering en kontinuerlig strøm over tid som følge av at initialskredet har tatt med seg det meste av vegetasjonsdekket i sin skredbane. Skred nummer 3 er etterskred ut i skredgropa og skredbanen til initialskredet. Det er en kontinuerlig strøm av vannmettet sand, silt og leire som har mistet sin overflatearmering som følge av initialskredet i kombinasjon med redusert fasthet som følge av økt tilførsel av vann.