Verdens fremste ekspertise på en rekke fagfelt var samlet i Rotterdam under den 51. Underwater Minerals Conference. De diskuterte muligheter og utfordringer, og presenterte ny viten knyttet til leting etter og utvinning av marine mineralforekomster.
Det var betydelig norsk deltakelse under årets konferanse, og Norge kan sies å være én av tre «hotspots» for aktiviteter relatert til dyphavsmineraler.
Det er imidlertid all grunn til å tro at det er polymetalliske noduler som blir den første type forekomst som vil bli utvunnet fra dyphavet. De finner vi blant annet ved Cookøyene og i Clarion-Clipperton Zone (CCZ) i Stillehavet, men altså ikke i norske havområder.
Én av grunnene til at de metallrike knollene kan bli først, er at de ligger løst på og i sedimentene på havbunnen. Dette er altså malm som er relativt lett tilgjengelig for utvinning, i hvertfall hva gjelder dyphavsforekomster. Det er verken behov for sprengning eller brytning, og ettersom de i stor grad opptrer synlige på havbunnen, trenger en ikke å gjøre dype målinger for å estimere ressursene.
Den største miljøpåvirkningen ved eventuell utvinning av noduler regnes å være sedimentskyer (plumes) som virvles opp når aktiviteter finner sted på havbunnen. Slike skyer kan bevege seg langt, både som gravitasjonsstrømmer og ved at de transporteres med dype havstrømmer. Således kan gruveaktiviteter påvirke et langt større område enn der utvinningen finner sted.
Under årets UMC var forskning på og modellering av sedimentskyer et hett tema. Det var også ny teknologi knyttet til redusering av slike skyer.
Vil rake havbunnen
Tore Halvorsen, Chief Technical Officer i norske Loke, var ett av selskapene som presenterte nye nodulutvinningskonsepter.
– Vi jobber ut i fra et føre var-prinsipp, og har identifisert en rekke måter vi kan redusere eller eliminere miljøpåvirkningene ved fremtidige operasjoner, sa Halvorsen.
Vedrørende dannelsen av sedimentskyer, jobber Loke med et konsept for en nodulinnsamler som skal mekanisk plukke noduler med en form for rake, heller enn å drive mudring.
– Raking er den mest effektive måten å plukke opp nodulene og la sedimentene bli.
Halvorsen kunne fortelle at MIT-professor Thomas Peacock, en av de fremste ekspertene på sedimentskyer, har hjulpet Loke med å modellere hvordan raking påvirker sedimentene, og de foreløpige resultatene viser at metoden kan gi minimalt med plumes.
Loke mener at deres konsept kun vil løfte sedimenter som sitter fast på nodulene. Dette skal være såpass små mengder at de kan transporteres sammen med malmen på skip. Det blir dermed ingen tilbakeføring av sedimenter i vannkolonnen, såkalt mid-water plumes.
Loke sitter på to 100 prosent eide letelisenser i CCZ og en mindre eierandel i Ocean Mineral Singapores lisens etter at de i mars i år kjøpte UK Seabed Resources.
geo365.no: Teknologioverføring utløser store ambisjoner
Adm.dir. i Loke Walter Sognnes er én av foredragsholderne på konferansen Deep Sea Minerals 2023 i Bergen i desember.
Smarte roboter skal plukke nodulene
Impossible Metals er navnet på et annet selskap som utvikler innovative nodulinnsamlere. De holdt to foredrag under UMC.
Det var sjefen selv, adm.dir. Oliver Gunasekara, som presenterte selskapets visjon om en flåte autonome undervannsfartøy (AUV) som både kan plukke noduler og bringe de opp tusenvis av meter til et skip på havoverflaten.
AUVene kalles Eureka, og Impossible Metals har så langt ferdigstilt prototypen Eureka 1, som er på størrelse med et kjøleskap, mens Eureka 2 er under utvikling. De regner neste versjon, Eureka 3, som en kommersiell løsning.
Også Eureka blir en miljøvennlig løsning for utvinning i dyphavet. Gunasekara fortalte at AUVen kan sveve over havbunnen, og vil bruke robotiske armer for å individuelt plukke opp nodulene. Det gir minimalt med forstyrrelser av sedimenter av bentiske (bunnlevende) organismer.
Eureka skal ha et datasystem med kunstig intelligens som kan gjenkjenne noduler og unngå å plukke opp noduler som har marint liv og andre typer steiner. AUVene kan også programmeres til å la en viss prosent av nodulene bli liggende, av hensyn til bevaring av økosystemene.
Ifølge Gunasekara skal løsningen med en flåte av selvgående roboter kunne bli mer økonomisk enn konkurrerende løsninger med mudring på havbunnen og et produksjonsskip og malmtransportskip på havoverflaten.
Konseptet kan være klart for det kommersielle markedet i 2026.
Oliver Gunasekara vil presentere konseptet på konferansen Deep Sea Minerals 2023 i Bergen i desember.
CCZ regnes som verdens største nodulfelt, og ligger i internasjonalt farvann mellom Mexico og Hawaii. Undersøkelser har vist at CCZ kan være feltet som har høyest tetthet av noduler, målt i kg noduler per kvadratmeter. Den gjennomsnittlige nodultettheten er beregnet til 15 kg per m2, med opptil 75 kg/m2 i enkelte områder.