Rotterdam. Konferansen Underwater Minerals Conference (UMC) arrangeres for det 51. året denne uken, og strekker seg over seks dager. Antallet deltakere har økt. Det har også antall foredrag.
Det levner liten tvil om at interessen er på vei opp. Den globale dyphavsmineralindustrien vokser. Enn så lenge foregår det ingen produksjon, men noen steder drives det leting. Andre steder kan leting snart bli mulig.
Noe av motivasjonen for å se til dyphavet for ressurser er at den globale etterspørselen etter metaller og mineraler øker, ikke minst grunnet det grønne og digitale skiftet. Mer fokus på forsyningssikkerhet er også en faktor.
Det er vanskelig å ikke legge merke til nordmennene. Både på podiet og i salen. Den norske tilstedeværelsen er en god indikasjon på at et nytt økosystem for dyphavsmineraler utvikler seg også i Norge.
Norge kan sies å være én av tre «hotspots» for aktiviteter relatert til marine mineraler (de to andre er henholdsvis Cookøyene og Clarion-Clipperton Zone (CCZ) i Stillehavet, der det i begge tilfeller drives leting).
Norge har ikke åpnet for leting, men ligger ikke langt bak. Vi har en havbunnsminerallov, og vi har jobbet med en åpningsprosess gjennom flere år. Regjeringen la i sommer frem en stortingsmelding vedrørende åpning av norsk sokkel for mineralvirksomhet.
Vi har videre et estimat av mulige ressurser. Oljedirektoratet var til stede på konferansen og presenterte sitt ressursestimat for sulfider og skorper som ble publisert tidlig i 2023.
Den norske gryende havbunnsmineralindustrien kan ikke minst dra nytte av vår verdensledende teknologi og kompetanse tilknyttet olje og gass – mye av dette er overførbart til dyphavsmineraler. En sterk prosessindustri på land kan potensielt være nyttig for å foredle og bruke mineralene som innsatsfaktor på land (f.eks. batterifabrikker).
På den internasjonale konferansen i Rotterdam snakkes det kanskje mest om lokaliteten Clarion-Clipperton Zone som ligger mellom Mexico og Hawaii i Stillehavet og mineralforekomsten polymetalliske noduler. CCZ regnes som verdens største nodulfelt, og inneholder enorme ressurser av kritiske metaller som kobber, nikkel og kobolt. Kanskje vil utvinning av dyphavsmineraler skje her først. Cookøyene, som også har nodulressurser, kan følge like etter. Eller de kan bli først. De blir for øvrig vertskap for neste års UMC.
Kanskje vil vi se utvinning i norske havområder innen slutten av dette tiåret. Det fordrer imidlertid at Stortinget gir grønt lys for åpning, og at de norske aktørene kan demonstrere at utvinning er teknisk og økonomisk gjennomførbart med minimal miljøforringelse. Det som kreves er at industrien, forvaltning og akademia sammen jobber for å tette kunnskapshull, utvikle teknologier knyttet til leting, utvinning og prosessering og i det hele tatt bygger en fullskala verdikjede. Dette er pågående arbeid.
UMC kan sies å være den største og viktigste konferansen for aktørene innen marine mineraler. Men også Norge er vertskap for en tilvarende konferanse – Deep Sea Minerals – som nå regnes for å være godt etablert. Mange av foredragsholderne refererte til denne. Deep Sea Minerals arrangeres av GeoPublishing i Bergen på årlig basis, og neste gang i desember 2023.
2 kommentarer
Hvorfor gå over bekken etter vann
Nok et feilgrep fra styrende organer i Norge , hvorfor ikke ta ut REE mineralene i et allerede etabl gruve samfunn på Ulefoss .Der ligger det sjeldne mineraler for min 100 års drift , som dekker 50 % av REE behovet i Europa , min 10.000 tonn / år
Fensfeltetet er Europas største Ree forekomst. http://www.Fensfeltet.no
Mvh http://www.reexploration.no
Tror jeg har svart på denne tidligere. Forekomsten på Ulefoss er viktig. Ingen tvil, men den inneholder ikke ‘alt’. Det er blant annet ikke noe kobber i den forekomsten som det vil bli et behov for, dersom vi skal nå klimamålene. Om man skal og ev hvordan man kan utvinne Cu og andre metaller fra havbunnsmineraler er et spørsmål mange jobber med å besvare. Vi må tenke helhetlig og ha flere tanker i hode samtidig; redusere forbruk, resirkulere mer, videreutvikle landbasert mineralindustri og vurdere mulighetene for enn ansvarlig og forsvarlig utvinning fra havbunnen.