Tester fremtidens skredvarslingssystem

Trafikanter er utsatte i de områdene av landet vårt som jevnlig rammes av snøskred. Langs norske veier kjenner vi til om lag 1 500 snøskredpunkter.

Med klimaprognoser som varsler om et varmere og våtere klima i årene som kommer, ligger forholdene til rette for økt snøskredaktivitet, også i områder som ikke tidligere har vært utsatt for snøskred. Det kan i verste fall resultere i flere tap av liv i trafikken, økt hyppighet av stengte veier og et større behov for opprydning av snødekte veier.

En del av løsningen for samfunnet vil sannsynligvis innebære økt satsing på sikringstiltak som støtteforbygninger, sikrings-, fang- og ledevoller, eller skredoverbygg. Men slike tiltak koster og vil kun sikre kortere strekninger.

Én mulig løsning basert på bruken av eksisterende nedgravde telekommunikasjonskabler har blitt testet langs Fv. 7900 Holmbuktura, en times kjøretur sørøst for Tromsø, de tre seneste vintrene.

Strekningen er skredutsatt. Data fra Statens vegvesen viser at det i snitt går 2,5 snøskred per år som treffer veien som går langs fjorden.

Sammen med Norconsult og Alcatel Submarine Networks fikk NORSAR i 2022 tilslaget om søknaden til et innovasjonsprosjekt lagt frem av Troms fylkeskommune.

– Vi har forsøkt å vise at vi både kan detektere snøskred og trafikk. Det er viktig å vite om det har gått et skred langs strekningen, men vel så vesentlig er informasjon om det har kjørt biler inn i skredområdet, forteller Guro Svendsen, seniorforsker i NORSAR.

Systemet tar i bruk en teknologi kjent som distribuert akustisk måling (DAS). Svendsen forklarer at det benyttes et optisk instrument kalt interrogator, som ved å sende lys (laserpulser) inn i kabelen som går under bakken langs veien, kan omgjøre den til et nettverk av sensorer.

Disse ørsmå endringene i kabelens lengde gir et vell av data om vibrasjoner i grunnen, og forskerne kan skille kildene til vibrasjonene ved å se på signalenes karakteristikk. Dette gjør at de kan se om rystelsene er forårsaket av for eksempel en fotgjenger, en bil, eller et snøskred.

Med tre fullførte vintersesonger og ti registrerte snøskred har prosjektdeltakerne fått god forståelse for hvordan de skal tolke fiberdataene. De har blant annet sett at signalene varierer med sesongene. En hendelse påvirker fiberen ulikt på våren enn midtvinters eller om sommeren. De har også lært seg å skille trafikkgenererte signaler fra hverandre: en snøplog gir en ganske annen respons i fiberen enn en personbil eller en motorsykkel.

Les hele saken på geoforskning.no