Tilstreber optimal utforskning

Søknadsfristen for to viktige konsesjonsrunder er nettopp gått ut. Først var det TFO («Tildelinger i forhåndsdefinerte områder») og deretter 20. runde. Begge var en suksess for norsk sokkel. I TFO søkte hele 47 selskaper, hvorav flere nye aktører, og i «20.-runde» søkte 46 selskaper. Det er nesten en fordobling fra «19.-runde» hvor 24 selskaper stod på listen.

– Den store interessen viser at ordningen med TFO bidrar til en effektiv utforskning av sokkelen i tråd med myndighetenes hensikt, påpeker Sissel Eriksen, direktør i Oljedirektoratet med ansvar for leting.

Hun slår fast at ordningen med TFO er svært vellykket. Den har gitt økt leteaktivitet og økt sirkulasjon av leteareal. De korte fristene bidrar til at selskapene ikke får anledning til å sitte lenge på et areal uten å gjøre noe. De må jobbe frem mot et beslutningspunkt.

– Ordningen med TFO viser at selskapene mener at modne områder på norsk sokkel fortsatt er attraktive, legger hun til. Historien om StatoilHydros funn nord for Sleipner fortalt i denne utgaven av GEO bekrefter til fulle at det fortsatt kan gjøres store funn i modne områder.

Attraktiv arbeidsplass

Selv mener Sissel det er svært attraktivt å jobbe i Oljedirektoratet. Derfor har hun hatt dette som sin arbeidsplass i mer enn 20 år uten å vurdere alternativer seriøst. Det startet med sommerjobb som student, og fortsatte med full jobb da hun var ferdig med studiet mot slutten av 80-tallet.

– Først og fremst er det hele tiden en mengde nye utfordringer å bryne seg på. Det gir selvsagt mange varierte oppgaver. Derfor er det veldig morsomt å jobbe her, så jeg trives svært godt, poengterer hun.

– Jeg begynte som geolog og jobbet lenge kun faglig. Jeg har fått drive med både leting og produksjon og på den måten vært innom det meste, og jeg har også fått erfaring fra hele sokkelen. Etter hvert ble jobben mer tverrfaglig og knyttet opp mot prosjektlederoppgaver.

At det er attraktivt å jobbe i Oljedirektoratet, mener også en lang rekke geologer og geofysikere som har begynt i år. Her er det både nyutdannete og folk med erfaring. Til tross for at enkelt aktører på sokkelen overbyr hverandre i jakten på dyktige medarbeidere.

– Til sammen er vi nå 54 geologer, da teller jeg også med de som sitter i ledelsen (3 stykker, inkludert Bente Nyland).

– Det har ikke vært vanskelig å rekruttere nye fagfolk, hevder Sissel, og viser til at mange av «nykommerne» har 10-15 års erfaring.

Tilstreber optimal utforskning

Arbeidsoppgaver mangler det heller ikke. I disse dager er store deler av staben involvert i å evaluere søknadene som kom i de to lisensrundene. Geologer, geofysikere, reservoaringeniører, teknologer og økonomer er med i et tverrfaglig team. Og helt siden i vår har det vært fullt trykk på å lage Oljedirektoratets egen «søknad» foran de to rundene. For å kunne evaluere selskapenes arbeid, er det nemlig helt nødvendig at de har sin egen geologiske tolkning og sin egen formening om prospektivitet i både bassenger og blokker.

– Vi er de eneste som har tilgang til absolutt alle data på norsk sokkel, og vi gjør vårt beste ut fra dette. Men det betyr ikke at vi på noen som helst måte sitter på fasiten. Vi er svært ydmyke i forhold til at selskapene har stor kompetanse og mange dyktige geologer, fremholder Sissel.

– Vår egen kartlegging gir et uhildet grunnlag for å vurdere hydrokarbonpotensialet og sannsynligheten for funn i de blokkene som blir utlyst. Den løfter kunnskapsnivået vårt og gjør oss kvalifisert til å vurdere de omfattende søknadene.

Etter at søknadsfristene nå er gått ut, er bortimot 30 velkvalifiserte kvinner og menn fullt opptatt med å gjøre en faglig vurdering av søknadene som er kommet inn. Dette arbeidet munner ut i et forslag fra Oljedirektoratet til utvinningstillatelser og arbeidsprogram, hvorpå det blir innkalt til forhandlingsmøter hvor arealer og arbeidsforpliktelser diskuteres. Til slutt vil Oljedirektoratet i samarbeid med Olje- og energidepartementet sette sammen et forslag om hvilke selskaper som skal få lisens, og hvor.

– Vi på vår side er opptatt av optimal utforskning av norsk sokkel, og dette ligger hele tiden til grunn når vi gjør våre vurderinger av søknader og forslagene til arbeidsprogram, fremhever Sissel.

Trenger seismikk

– For oss er det helt nødvendig å ha et godt datagrunnlag for å kunne gjøre en god vurdering av hydrokarbonpotensialet. Vår kartlegging og våre tolkninger vil være et beslutningsgrunnlag for Olje- og energidepartementet. Og det er Stortinget som bestiller våre tjenester, påpeker Sissel.

Seismikk er det viktigste verktøyet for å tolke undergrunnen. Langt nord i Barentshavet, nord for Bjørnøya, er det likevel lite data tilgjengelig. Mer blir det heller ikke i den nærmeste fremtid. Det sterke påtrykket fra miljøvernbevegelsen har gjort seismisk datainnsamling svært sensitivt. Til tross for at det ikke er påvist at luftkanonene gir skader på fisk.

– Nye data om dette området vil vi derfor kun få fra feltarbeid på Svalbard, fremholder Sissel (se artikkel om trias letemodell i Barentshavet i GEO 02/2008).

Vil ha stratigrafisk boring

Oljeproduksjonen på norsk sokkel går jevnt og trutt nedover, og arealet med «modne områder» øker for hvert år. Så hvordan står det til med olje- og gassressursene våre. Hvor ligger fremtiden?

– Hvor fremtiden ligger er jo opp til politikerne, men langt frem i tid vil det jo være i de områdene som ikke er åpnet for oljevirksomhet, jeg tenker da på Nordland VII og Troms II, Barentshavet nord og Jan Mayen. I Nordland VII og Troms II er vi spente på om vår egen seismiske datainnsamling vil bekrefte forventningene til store strukturer og ressurser i området. Men for den nærmeste fremtid må vi konsentrere oss om de åpnede områdene i Barentshavet og Norskehavet som nå skal utforskes gjennom 20. konsesjonsrunde.

– I Barentshavet er det nå viktig å avklare ressursene i reservoarer av trias alder. Denne letemodellen har blitt testet i flere brønner det siste året, og det ser ut til at den fortsetter mot nord (GEO 02/2008). Videre er oljepotensialet langs kysten vest for Goliat og rundt Nukula uavklart, og vi er spente på hva vi kan finne langs Vestmarginen. Oljedirektoratet er også opptatt av å utforske reservoarer av en annen alder enn de vi hittil har hatt suksess i. Et gjennombrudd her hadde vært flott.

– I Norskehavet er det nødvendig å gå videre vestover. Der treffer vi på tynne og tykke lag med basalt som gjør det vanskelig å samle inn gode geofysiske data. Utfordringen er knyttet til å se under basalten. Samtidig er det en fare for at basaltene har varmet opp bergartene og kanskje brent opp hydrokarbonene. Utfordringen her ligger derfor langt på vei i å skaffe til veie gode og relevante geofysiske data, og et samarbeidsprogram i regi av Force er opprettet for å oppnå nettopp dette. Gå vi enda lenger vest vet vi at bergartene av pre-kritt alder ligger mye grunnere enn i de sentrale deler av Vøringbassenget. En stratigrafisk brønn gjennom basalttaket vil være avgjørende for vurdering av petroleumspotensialet, sier Sissel Eriksen.

Etterord

Olje- og energidepartementet har bestemt at det skal gjennomføres en evaluering av ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO-ordningen) på norsk sokkel. Oljebransjen, fiskeriorganisasjonene, miljøbevegelsen og statlige tilsyn er invitert til å komme med synspunkter på TFO-ordningen gjennom en bred offentlig høring. Høringsfristen er satt til 20. januar 2009.

– Jeg følger med dette opp den varslede evalueringen av TFO-ordningen. Det er viktig ulike næringer og samfunnsinteresser blir hørt i et så viktig spørsmål. Denne høringen sikrer at jeg får et godt grunnlag når ordningen nå skal evalueres, sier Olje- og energiminister Terje Riis- Johansen.