– Med bedre tilgang på kapital kan vi øke aktivitetsnivået og kjøpe produksjon, forteller Geir Lunde, administrerende direktør i oljeselskapet Concedo.
Lunde forteller om forvandlingen det lille leteselskapet har gjennomgått med to transformative avtaler i 2023 og 2024.
Sommeren 2023 ble Concedo kjøpt opp av det Lundin-eide selskapet Attica Exploration AS. Noen av Concedos tidligere eiere, blant annet Elliott-fondet, fortsatte som aksjonærer i Attica. Concedo har siden fortsatt driften som et datterselskap av Attica, og har fått to sentrale personer knyttet til Lundin-familien i styret – tidligere adm.dir. i Lundin Norge Torstein Sannes (styreleder) og Axel Lundin (styremedlem). Jonas Rydell representerer Elliott-fondet i styret.
I kjølvannet av endringen i eierskap har Concedo kjøpt sin første eierandel i et produserende felt, og ambisjonen er å øke selskapets produksjon i årene som kommer, både organisk og gjennom eventuelle ytterligere kjøp.
Nye tider
Concedo har lang fartstid på norsk sokkel. Selskapet ble etablert som leteselskap i 2006 og prekvalifisert som lisenshaver i 2007.
Lunde har vært selskapets leder siden den spede begynnelsen. Skjønt nok, sped er kanskje ikke rette ordet for et selskap som raskt gjorde suksess på letefronten: Galtvort i 2008, Gygrid (nå Hyme-feltet) i 2009, og storfunnet Maria i 2010.
I nyere tid kan Concedo slå seg på brystet med å ha tatt del i Dugong-funnet, som var blant de største på norsk sokkel i 2020.
Ifølge Lunde har selskapets strategi hele veien vært den samme. Fokuset har vært leteprosessen, og samtlige funn har relativt raskt blitt solgt til en større aktør etter at funnene har blitt gjort.
Men nå, med en større og svært erfaren eier i ryggen, er det nye tider. Ikke minst fordi Concedo nå kan kalle seg en oljeprodusent.
Det første kjøpet for det «nye» selskapet ble sluttført høsten 2024. I november meldte Concedo at de hadde overtatt Vår Energis 20 prosent eierandel i Bøyla-området, som inkluderer feltet med samme navn sør for Alvheim sentralt i Nordsjøen. Aker BP eier de resterende 80 prosent og er operatør.
– Én av fordelene ved å ha noe produksjon, er de skattemessige, ved at vi kan føre letekostnadene mot produksjonsinntektene. Videre kan vi nå fokusere mer på leting og vekstmuligheter innad i produserende lisenser, forklarer Lunde.
Transaksjonen har gitt selskapet en netto produksjon på drøyt 1 000 fat oljeekvivalenter per dag. Noen vil kanskje kalle det en beskjeden produksjon, men med kjøpet følger oppside – både på kort og lengre sikt.
– I løpet av 2025 skal det bores en ny produksjonsbrønn i den delen av Bøyla-feltet som kalles Frosk. Det planlegges for tre grener i brønnen, og om alt går etter planen, kan dette doble produksjonen vår, opplyser Lunde.
Brønnen har som mål å påtreffe såkalt takolje i Frosk-akkumulasjonen (derav navnet på prospektet: Frosk Attic).
Direktøren kan liste opp mer oppside i lisensen på kort sikt. Prospektet Rumpetroll Sør 1 skal bores allerede i midten av desember. Forventningen er drøyt 20 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, og et eventuelt funn her kan utløse mer aktivitet i Bøyla-området:
– Om Rumpetroll Sør 1 viser seg å holde hydrokarboner, styrker det vår forventning til Rumpetroll Sør 2 der vi ser samme type anomali, og som da kan bli boret sent i 2025 eller i 2026.
Lunde forteller videre at et funn i den kommende letebrønnen også kan være med på å forsvare en utbyggingsløsning av flere små, eksisterende funn i området, inkludert noen som strekker seg over i britisk sektor.
– Resultatet av boringen vil altså være av stor viktighet for alle involverte parter i området, understreker han.
Spesielle sandkropper
Noen av hydrokarbonene i Bøyla opptrer i såkalte injektittreservoarer. Injektitter, eller sandintrusjoner, består av remobiliserte sedimenter.
Slik remobilisering kan for eksempel skje under en istid når store mengder sedimenter blir avsatt på svært kort tid som følge av glasial erosjon og øker trykket på de underliggende lagene.
Injektitter har en notorisk uforutsigbar geometri og kan være krevende å identifisere i seismiske data. Samtidig utgjør de gjerne gode reservoarbergarter fordi de har et svært høyt sandinnhold med høy porøsitet og permeabilitet.
Lunde forteller at Concedos tekniske team har jobbet iherdig med injektittolkninger det siste året for å bedre forstå utbredelsen og geometrien av de spesielle sandkroppene.
Motivasjonen bak bedre forståelse av injektitter er imidlertid ikke begrenset til fremtidig letesuksess ved Bøyla. For parallelt med dette, har Concedo også sikret seg en eierandel i utvinningslisensen som holder Kjøttkake-prospektet. Også her forventer lisenspartnerne å kunne påvise hydrokarboner i injektittreservoarer.
Kjøttkake ligger i Troll-Fram-området i Nordsjøen, et område der et knippe oljeselskaper har gjort mange funn de seneste årene. Ett av disse funnene er Kveikje, som var blant de største funnene på norsk sokkel i 2022.
– Kjøttkake er et liknende prospekt som Kveikje, og basert på anomaliene vi ser i de seismiske dataene, er vi nokså sikre på å gjøre et funn. Det er derimot mer usikkert hvor store volum prospektet holder, sier Lunde.
Kjøttkake skal etter planen bores i midten av januar, og et eventuelt funn kan med tiden bli en del av en større utbygging i det prospektive området nord for Troll.
Stor struktur i Barentshavet
Med en kapitalsterk eier i ryggen, vil Concedo i årene som kommer kunne ta del i flere letebrønner enn tidligere. Geir Lunde bekrefter at selskapets mål har økt fra en til tre letebrønner per år til et gjennomsnitt på tre per år. Kanskje vil den tredje letebrønnen i 2025 finne sted i Barentshavet.
– Prospektet David er en borekandidat for 2026, men avhengig av boreplanen for Goliat-området, kan boringen muligens iverksettes sent i 2025.
David befinner seg i utvinningstillatelse 1168 nordvest for oljekjempen Goliat, og Vår Energi er operatør for utvinningstillatelsen. Concedo har store forventninger til prospektet basert på seismiske og elektromagnetiske (EM) data.
– Vi har påvist en anomali i begge disse datasettene. Om EM-anomalien er et resultat av tilstedeværende hydrokarboner, kan det være snakk om store volumer, fordi anomalien samsvarer med den store strukturen vi ser i de seismiske dataene, forklarer Lunde.
EM er en metode for å kartlegge resistivitet i undergrunnen, og mange vil nok huske fra skolepensum at (salt)vann har lav resistivitet. En elektromagnetisk resistivitetsanomali representerer dermed «noe annet», som for eksempel olje eller gass. Salt, karbonater og magmatiske bergarter kan dog også gi positiv respons.
Lunde påpeker at bruken av EM-data generelt fungerer godt for grunne prospekter i Barentshavet, som storfunnet Wisting. David ligger en del dypere, på ca. 2 000 meter, men han er likevel håpefull om at anomalien er et resultat av hydrokarboner.
– Om dette blir et funn, kan det være med på å de-riske andre prospekter i og utenfor lisensen vår der vi også ser EM-anomalier.
Utvinningstillatelsen holder for øvrig også gassfunnet Blåmann som ble gjort i 2017. Og selv om det er et økt fokus på å påvise mer gass i Barentshavet, legger ikke Lunde skjul på at det er funn av olje som står øverst på ønskelista. Et eventuelt oljefunn kan kobles mot Goliat-feltet, som også har Vår Energi som operatør.
Et comeback for Lundin
Med ny eier, et fornyet styre og en ny strategi, har Concedo satt kurs i en ny retning. Skiftet til produsent er allerede gjort. Nå skal selskapet vokse.
– Veksten skal primært skje organisk, bekrefter Lunde, og viser til aktivitetene i Bøyla-området, som i løpet av 2025 kan lede til doblet produksjonsrate, og ved eventuelle funn, muligheten for ytterligere produksjonsøkning.
Det er kanskje ikke tilfeldig at Bøyla ble selskapets første kjøp. Bøyla utgjør en del av Alvheim-området, der Lundin Energy Norway (nå en del av Aker BP) tidligere har hatt eierandeler og dermed viktig erfaring.
Men Lunde legger ikke skjul på at det også er rom (les: finansielle muskler) for ytterligere kjøp av produksjon. Det er imidlertid ikke fastsatt et endelig mål for hvor stort selskapet skal bli. I det minste ikke offisielt. Et neste skritt i utviklingen er at selskapet i løpet av 2025 vil starte kvalifiseringsprosessen med sikte på å bli operatør.
I Dugong jobber nå partnerne med planlegging av utbyggingsløsning som trolig vil omfatte tilknytning til Snorre. Produksjonsstart er planlagt til slutten av 2029.
Lundin-enterprisen har gjort et comeback på norsk sokkel gjennom Attica Exploration og Concedo. Forrige gang de var til stede i Norge gjennom Lundin Petroleum/Lundin Energy (2006 – 2022) gjorde de stor suksess på letefronten, ikke minst på Utsirahøyden med Johan Sverdrup som selve kronjuvelen.
Da Lundin Energy Norway ble kjøpt opp av Aker BP i 2022, hadde selskapet nådd en produksjonsrate på om lag 200 000 fat oljeekvivalenter per dag, med utsikter for ytterligere vekst. Kjøpet priset Lundin til 125 milliarder kroner.
Med den suksessfulle forrige norske Lundin-satsingen i bakhodet, skal det bli interessant å følge utviklingen til Concedo/Attica Exploration i årene som kommer.
Til sist skal vi ikke glemme personen som var helt sentral i suksessen til Lundin Energy Norway – Hans Christen Rønnevik. Funnet av Johan Sverdrup tilskrives gjerne hans geologiske kunnskap, og Rønnevik har blitt tildelt flere priser for hans innsats innen petroleumsgeologi. En byste av Rønnevik står i dag i Concedos kontorer i Oslo.