Lørdag 30. august rammet et kvikkleireskred E6 og jernbanelinjen ved Nesvatnet i Levanger, og ødela begge kjørefelt og togsporet. En dansk arbeider er antatt omkommet, og en annen ble fraktet til sykehus.
Årsaken til skredet vil etterforskes av Statens havarikommisjon og andre, og det kan ta måneder før endelige svar foreligger. Likevel peker to faktorer mot at menneskelig aktivitet kan stå bak hendelsen.
For det første forteller statistikken oss at over 50 prosent av store kvikkleireskred i Norge de siste 70 årene, og omkring 90 prosent siden 2008, er utløst av ulike byggearbeider.
For det andre bekreftet Bane NOR ovenfor NRK at de utførte arbeid ved ulykkesstedet i helgen, som en del av prosjektet Kapasitetssøkende tiltak på Trønderbanen.
Prosjektet inkluderte et 900 meter langt kryssingsspor ved Nesvatnet for å øke kapasiteten til to tog i timen på Trønderbanen.
Jon-Erik Lunøe, konsernsjef i Bane NOR, understreker til NRK at det er for tidlig å fastslå om arbeidet utløste skredet. Statens havarikommisjon, Statens jernbanetilsyn og Bane NORs analyseenhet vil granske saken.
Kjente til kvikkleirerisiko
Bane NOR var klar over de utfordrende grunnforholdene. En planbeskrivelse fra NIRAS Norge og Asplan Viak (2023) identifiserte flere kvikkleiresoner nær tiltaksområdet og anbefalte lokale stabiliseringstiltak for å redusere risikoen for skred.
Også Statens vegvesen var kjent med grunnforholdene. Gunleik Hoffmann, tidligere byggeleder for Statens vegvesen, forteller til NRK at kvikkleire satte strenge begrensninger under utbyggingen av E6 i 2018 og at «det ikke er så vanskelig å få til et skred der» uten korrekt håndtering.
Entreprenørene til Bane NOR jobbet i helgen med grunnstabilisering med bruk av kalksementpeler. Disse pelene, en blanding av sement, brent kalk og andre kalsinerte mineraler, bidrar til økt fasthet og stabilitet.
Kalk og sement blandes ned i et borehull, som kan være fra 0,5 til 1 meter i diameter, og danner en fast «påle». Disse pålene kan settes inn i en rekke mønstre, med et design bestemt etter nøye geotekniske analyser.
Under marin grense
Inger-Lise Solberg, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) sier til NRK at området ligger under marin grense, som angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid.
Her ble marin leire avsatt, som kan utvikle seg til kvikkleire. Denne sensitive leiren mister bæreevnen ved forstyrrelser og flyter som væske. De største kvikkleireforekomstene kjenner vi på Østlandsområdet og i Trøndelag.
Solberg, som var med i Gjerdrumutvalget i 2020, mener sannsynligheten for nye skred avhenger av grunnforholdene i nærheten av skredkanten. Hun opplyser at området er innenfor aktsomhetsområdet for kvikkleireskred, men ikke i en definert faresone.
Historisk sett har området hatt skred tidligere, som i Grubbåsen noen kilometer sør for Nesvatnet i 1900, hvor tre personer omkom.