– Det er funnet sandstein av god kvalitet som kan fungere som reservoarbergart. I tillegg er det funnet bergarter av en alder som opptrer som kildebergarter på Grønland. Det betyr at vi har bergarter som kan danne olje og gass. To viktige forutsetninger for mulige petroleumsforekomster er dermed oppfylt, forteller Sissel Eriksen, letedirektør i Oljedirektoratet (OD).
Det er de nye dataene som OD og Universitetet i Bergen har samlet inn på Jan Mayen-ryggen i sommer som viser dette.
Blikk mot vest gir håp
Terje Hagevang i Valiant petroleum (tidligere Sagex) har lenge ment det samme som OD nå forfekter. Basert på 2D seismikk som InSeis samlet inn langt sør på Jan Mayen-ryggen i 2001, det aller meste på Islands territorium, konkluderte han med at det kan finnes hydrokarboner sør før vulkanøya. Overfor GEO fremholdt han allerede i 2004 at ”flere av de amplitudeanomaliene vi ser ville gitt grunnlag for 3D-seismikk på norsk sokkel”. Vanndypet i dette området er mellom 600 og 2000 meter (GEO 03/2004; ”Oljeleting sør for vulkanøya”).
Sissel Eriksen
OD har også selv vært klar over muligheten. Allerede på 1980-tallet ble det samlet inn seismikk over den nordlige del av ryggen, og i 2000 ble det også gjort en liten seismisk undersøkelse. På grunnlag av disse dataene og regionalgeologiske studier uttalte Harald Brekke for sju år siden at ”Jan Mayen-ryggen har mange likhetstrekk med de mesozoiske plattformområdene rundt Møre- og Vøringbassenget”.
Ved å se vestover mot Grønland kan vi også lære mer om geologien og prospektiviteten utenfor Jan Mayen.
– På Øst-Grønland er det blottet en sedimentær lagrekke fra karbon til kritt i et nesten 100 km bredt belte, og vi vet at lagpakken kan korreleres med de rike oljeprovinsene i Nordvest-Europa. Fordi Jan Mayen-ryggen lå rett ut for Jameson Land, er det naturlig å forvente den samme stratigrafien i denne sedimentpakken, sa Snorre Olaussen, i dag professor i arktisk petroleumsgeologi ved UNIS, til GEO i 2004.
Gamle bergarter
De eldste prøvene fra havbunnen ved Jan Mayen viser seg å være 260 millioner år gamle. Altså fra perm tid.
– Vi hadde håpet, men ikke ventet å finne så gamle sedimentære bergarter rundt Jan Mayen, sier Eriksen.
Målet med toktet i sommer var å ta prøver fra utgående geologiske lag, altså eldre berggrunnslag som er synlige på havbunnen. Prøvene ble samlet inn med et fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) som ble operert fra Havforskningsinstituttets fartøy G.O. Sars. Hver enkelt prøve er dokumentert med HD-video som viser nøyaktig dyp og posisjon.
Etter avtale med islandske myndigheter (Orkustofnun) ble det også samlet inn data på islandsk side av Jan Mayen-ryggen. Områdene ble valgt ble på grunnlag av seismikken som fins for denne delen av Norskehavet, samt havdypskart basert på informasjon fra avanserte ekkoloddmålinger fra 2010.
Det ble funnet kalkstein, sandstein, leirstein og vulkansk materiale. Oljedirektoratet har analysert mye av det innsamlede materialet, og dateringer viser aldre fra sen perm/tidlig trias (260 millioner år), tidlig kritt (valangin, 140 millioner år) og sen eocen/tidlig oligocen (34 millioner år).
Jan Mayen-ryggen har en såle av prekambrisk grunnfjell, og det har tidligere vært antatt at området i stor grad består av vulkansk materiale. Den geologiske kunnskapen om disse havområdene knyttet til petroleumspotensialet har inntil nylig vært svært liten.
– Det mangler fortsatt litt før OD kan gi et ressursestimat for området, men vi er svært optimistiske etter at vi har fått denne nye kunnskapen, sier Eriksen.
– Ved å ta flere havbunnsprøver og samle inn mer seismikk vil vi få mer kunnskap om utbredelsen av de interessante bergartene. Vi ønsker også å bore grunne hull for å verifisere funnene, og sommeren 2012 skal det samles inn mer seismikk på Jan Mayen-ryggen, opplyser Sissel Eriksen.
Mot lisensiering
I 2009 utlyste Island sin aller første lisensrunde. Området som ble lagt ut var på den sørlige delen av Jan Mayen-ryggen. Interessen fra oljeselskapene var imidlertid liten, og det ble ikke utdelt lisenser.
I Norge startet regjeringen i 2010 en åpningsprosess for havområdene rundt Jan Mayen med tanke på petroleumsvirksomhet. Første skritt er en konsekvensutredning. Resultatene av ODs innsamlings- og tolkningsarbeid i perioden 2010 til 2013 inngår i denne. Dataene vil også gi grunnlag for forskningsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt, i henhold til Oljedirektoratet.
Skilte lag i paleogen
Det har lenge vært kjent at Jan Mayen-ryggen er et lite mikrokontinent (GEO 03/2004; ”Norges vulkanøy”). Det ble revet av fra Grønland da spredningsaksen i Norskehavet endret retning for omtrent 35 millioner år siden, og en ny akse samtidig oppstod vest for den gamle. Havbunnsspredningen langs den nye aksen førte så til at Grønland og det nye mikrokontinentet og den 355 km lange Jan Mayen-ryggen drev fra hverandre. Se kartografi under.
