Smarttelefonen er en av de mest komplekse gjenstandene vi bruker i hverdagen. Opptil 40 metaller inngår, og en stor del av disse er sjeldne jordartsmetaller som har helt spesielle egenskaper. De er derfor også kritiske for mange av de enkelte funksjonene i mobilen. Dette forteller Norges geologiske undersøkelse i en opplysende sak lagt ut på nettet.
Les på GEO365: 30 kritiske råstoffer
Eksempelvis er kobolt, grafitt og litium nødvendige for batteriet . Under NCS Exploration –Deep Sea Minerals 2021, i Bergen 19. – 21. oktober, vil dyphavsmineralenes rolle for å dekke etterspørselen etter disse mineralene bli belyst (les på Expronews: Plenty of «rock batteries» on the ocean floor).
Til kretskortet er det behov for gull, kobber, sølv, wolfram, tantal og tinn, og til prosessoren trengs det fosfor, antimon, arsen, bor, indium og gallium.
Skjermen består hovedsakelig av silikon, men med et tynt lag av tinn, kalium og indium.

Uten indium kunne vi faktisk ikke hatt berøringsskjerm på verken mobiler, nettbrett eller PC-er, skriver Norges geologiske undersøkelse (NGU).
I tillegg brukes en rekke sjeldne jordartsmetaller også i skjermen. Disse er helt kritiske for å produsere de fine fargene vi ser. Lyd og vibrasjon fra mobilen skjer kun på grunn av mange sjeldne jordartsmetaller som neodym, praseodym og dysprosium. Til sist er omslagsrammen laget av aluminium.
I NGUs brosjyre «Nyttige mineraler» kan vi lese mer om hvordan flere andre nødvendige metaller brukes i tyggegummi, leppestifter, deodorant, smykker og mye mer.
Les på GEO365: Mineraler nødvendig for å nå klimamålene
Store reserver i Norge

Metaller kommer fra mineraler, som finnes i stein. For å få ut steinene fra jorda trengs det gruver, og det trengs mange av dem.
Kina står for hele 97 prosent av verdensproduksjonen av flere av de sjeldne jordartsmetallene. Samtidig er det store reserver av slike råstoffer i Norge som NGU holder på å undersøke.
På Senja finner vi også en av de største grafittforekomstene i Europa (les mer: Positive grafittundersøkelser i nord).
Hittil er ingen av de norske forekomstene utnyttet for verken kobolt, eller sjeldne jordartsmetaller.
På lang sikt er det mulig å legge til rette for at en vesentlig del av de råstoffene vi trenger kan resirkuleres. Med dagens teknologi er det derimot få av de sjeldne jordartsmetallene som kan gjenvinnes (les mer: Mineraler for det grønne skiftet).
Imidlertid vil befolkningsvekst, og spesielt velstandsutvikling, medføre et fortsatt økende ressursbehov som ikke umiddelbart kan dekkes av resirkulerte materialer. Derfor må vi i overskuelig framtid fortsatt basere oss på å hente mesteparten av råstoffene fra gruver, enten på land eller fra havbunnen.
På konferansen NCS Exploration –Deep Sea Minerals 2021, 19. – 21. oktober i Bergen blir de viktigste utfordringene og mulighetene ved leting etter dyphavsmineraler diskutert av verdens fremste eksperter innen en rekke fagområder. Konferansen tar også opp andre aspekter ved dyphavsmineraler, så som dannelsen, karakterisering av forekomster, behovet for kritiske mineraler og – ikke minst – hvordan leting og utvinning kan påvirke miljøet. Flere selskaper som har vist interesse for å være med i den aller første konsesjonsrunden vil også presentere sine tanker og ideer om utforskningen av dyphavet.
