Fisken ser ut til å klare seg bra, men det er verre for sjøfuglene. Det er våre flygende venner som kanskje må lide mest, hvis det skjer et ukontrollert utslipp av olje utenfor Lofoten eller Vesterålen. Verdens største torskestamme vil kun påvirkes i ubetydelig grad.
Konklusjonen er uansett at det er svært liten sjanse for at det skjer en ulykke med store miljøkonsekvenser hvis det åpnes for oljeleting i dette fiskerike området.
– De faglige rapportene som er lagt frem i dag slår bein under de utallige skremmebildene som er forsøkt skapt av olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Nå må kunnskapen brukes, slik at Regjeringen til høsten kan fatte beslutning om å sette i gang en konsekvensutredning, sier administrerende direktør Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening (OLF).
Illustrasjon: NGU/MAREANO
Vil ha konsekvensutredning
Dette går frem av det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten som i april ble overlevert Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og presentert på en pressekonferanse. Rapporten er laget av Faglig forum, Overvåkningsgruppen og Risikogruppen for Barentshavet – Lofoten. Den skal gå inn som en del av grunnlaget for oppdateringen av Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten som ventes å være ferdig innen utgangen av året.
– Rapporten legger grunnlag for en kunnskapsbasert debatt om forvaltningen av havområdene, sa Solheim da han fikk rapporten.
Akkurat det lover godt.
Sannsynligheten for ulykker knyttet til skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet blir vurdert som lav, men de miljø- og samfunnsmessige konsekvensene av slike hendelser kan være betydelige hvis det forekommer et utslipp av olje, blir det hevdet.
– Fraktet tungolje har det største forurensningspotensialet, sa assisterende direktør Bjørn Fossli Johansen i Norsk Polarinstitutt som har ledet arbeidet.
Det er interessant lesing for alle som ser på leting og utvinning som det store spøkelset.
Gjennom fire år har regjeringens miljøeksperter samlet kunnskap om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Den geologiske kunnskapen som gjelder havbunnen har kommet gjennom programmet MAREANO. Nå har vi altså endelig resultatet, og rapporten tar for seg alle sider ved forvaltningen av havområdene, blant annet tilstanden til livet i havet, forholdet til skipstrafikk og risikovurderinger ved evt. petroleumsvirksomhet. Meningen er å legge frem en stortingsmelding innen utgangen av 2010.
Regjeringen vil i forvaltningsplanen blant annet ta stilling til spørsmålet om det skal gjennomføres en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, slik som forutsatt i regjeringens politiske plattform. Oljeindustrien har talt varmt for dette. Solheim uttalte imidlertid på pressekonferansen at det etter denne rapporten ikke var nødvendig med en konsekvensutredning.
Aktiv skråning
– Dette er et av Norges mest spennende undersjøiske landskap, sier Terje Thorsnes som er NGUs representant i Faglig Forum.
– Kontinentalsokkelen utenfor Lofoten-Vesterålen-Troms er variert, med dype renner som er gravet ut av isbreer, i veksling med store bankområder. I noen av rennene finnes rike forekomster av korallrev, som i Hola hvor Havforskningsinstituttet har gjort grundige studier. På de store bankområdene finner vi et landskap med blokkrike morenerygger i veksling med sand- og slamdominerte sletter, forklarer han
I overgangen mellom kontinentalskråningen og dyphavssletten utenfor kontinentalskråningen er det funnet spor etter store utrasninger. Opptil 100 meter høye blokker, som strekker seg over flere kvadratkilometer, forteller i et tydelig språk at det har skjedd flere store ras.
Debatten er ikke over
Mens OLF presser på for en konsekvensutredning, mener naturvernorganisasjonene at rapporten gir drahjelp til oljemotstanderne.
Det siste ordet er ikke sagt. Det hadde vel heller ingen trodd. Men det kan unektelig virke som motstanderne av oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen nå har mistet noen av grunnlaget for sin argumentasjon. Ordbruken fra aktivistene tyder ikke på det, men Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim virker litt spakere enn før. Og nå snakker han om ”varig bruk” av området, og da tolker vi det slik at han mener Lofoten og Vesterålen skal utnyttes for sitt potensial innen primærnæringene (jordbruk, fiske), sekundærnæringene (industri) og tertiærnærningene (turisme, herunder geoturisme).