I den største konferanse- og kinosalen på Universitetet i Island holdt Steinar Ellefmo, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, plenumsforedrag under den første dagen av det nordiske geologiske vintermøtet som ble holdt i regi av den islandske geologiske foreningen. Det er ti år siden Island sist var vertskap for konferansen.
Ellefmo, som talte til 360 konferansedeltakere fra totalt 20 land, innledet med å sette mineralressurser til havs og på land i et historisk perspektiv.
For eksempel vet vi at mineraler ble funnet i dyphavet allerede mot slutten av 1800-tallet. Det var da antatt at verdenshavene holdt enorme mengder, men de ble sett på som utilgjengelige, samtidig som mineralressursene på land var ansett som mer enn tilstrekkelig.
Spoler vi frem til i dag, er vi inne i en periode som er preget av det grønne skiftet som vil øke etterspørselen etter en rekke metaller. Nå er det mer usikkerhet knyttet til hvorvidt ressursene vi kjenner til på land er tilstrekkelige for å dekke det voksende metallbehovet, samtidig som dyphavsmineralene ikke lenger regnes som utilgjengelige.
Geo365.no: Metallbehovet vil firedobles
Førsteamanuensisen opplyste forsamlingen om at mineralforekomster i dyphavet opptrer i tre former, noduler, skorper og massive sulfider og at de er utbredt i soner i de fleste deler av verdenshavene. De to sistnevnte er påvist i norske farvann.
– I Norge har vi startet en åpningsprosess som innebærer at vi både utfører konsekvensutredning og gjør kartlegging for å evaluere ressursene.
Ellefmo forklarte at norske marine mineralressurser er tilknyttet den nordligste delen av den midtatlantiske spredningsryggen.
Hydrotermale oppkommer er påvist flere steder i spredningssonen. Oppkommene fører mineralrikt, kokhett vann opp til havbunnen, der det kalde sjøvannet får mineralene til å utfelles. Sulfidforekomstene opptrer både ved aktive og ved fossile hydrotermale kilder.
På havbunnen utenfor spredningsaksen er det dessuten påvist skorper rike på blant annet mangan, kobolt, kobber og flere sjeldne jordartsmetaller.
Geo365.no: Høye konsentrasjoner av verdifulle metaller
Oppfordret Island til kartlegging
Per i dag er det kun Norge i Norden som har gjort systematiske undersøkelser av havområdene med hensyn på mineralressurspotensialet (og alle foredragsholderne innen dyphavsmineraler på konferansen var tilknyttet norske institusjoner).
Det er imidlertid også et annet nordisk land som kan besitte dyphavsmineralforekomster.
– Hvor er vi nå, spurte Ellefmo retorisk, og viste et satellittkart av Islands posisjon midt på spredningsryggen i Nord-Atlanteren.
Ellefmo oppmuntret sine islandske kolleger til å vurdere å gjøre mer kartlegging på den delen av spredningsryggen som ligger innenfor Islands økonomiske sone. Han påpekte at ryggen som ligger i vår del av verden er en saktespredende rygg, noe som har vist seg å være gunstig for dannelsen av sulfidforekomster.
Nok en oppfordring kom under den påfølgende sesjonen om dyphavsmineraler.
Seniorgeolog i Oljedirektoratet Harald Brekke, holdt et foredrag om massive sulfidforekomster langs Mohnsryggen. Han viste blant annet et kart der det norske utredningsområdet er tegnet inn (øverst i artikkelen). Dette området avgrenses i sør av Islands økonomiske sone.
Brekke fremholdt at det er grunn til å tro at det også kan finnes dyphavsmineralressurser i denne sonen. Han antydet videre at kartlegging og kunnskapsinnhenting fra Islands side kan bli starten på et samarbeid mellom de to nordiske landene der data og kunnskap kan deles til fordel for begge parter.
Øvrige foredragsholdere i sesjonen var Sissel Eriksen i Oljedirektoratet og Sabina Strmic Palinkas fra UiT som snakket om henholdsvis den pågående åpningsprosessen i Norge og geokjemiske analyser og resultater fra Fåvne-feltet på Mohnsryggen som holder kobber-, kobolt- og sinkrike sulfider.
Todagers konferanse i Bergen i oktober
De totalt fem foredragene under det nordiske geologiske vintermøtet som var viet dyphavsmineraler, rakk imidlertid kun å skrape i overflaten av temaet.
Det er mange perspektiver som krever mer diskusjon og deling av kunnskap, både med hensyn på ressursevaluering, utvikling og behov for teknologi, økologiske og konsekevnsrelaterte studier og ikke minst behovet for (dyphavs)mineraler i det grønne skiftet.
Dette vil bli dekket mye grundigere under den to dager lange konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals 2022 i Bergen i oktober.