Nordic Innovation lanserte i sommer et nytt prosjekt for bærekraftig mineralproduksjon som har som mål å utnytte Nordens potensial som produsent av kritiske mineraler og metaller.
Med kritiske mineraler og metaller menes råstoffer som har høy økonomisk viktighet (for eksempel viktig innsatsfaktor i industri) og/eller som har forsyningsrisiko.
EU publiserer jevnlig rapporter som fremhever hvilke mineraler og metaller som er kritiske for unionen. Den siste rapporten, som ble publisert i 2020, definerte hele 30 kritiske materialer.
Det nye prosjektet, der Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) deltar fra norsk side, består i hovedsak av to deler.
Den første delen har som mål å utvikle metoder for å spore opphavet til sjeldne jordarter (REE).
– For å sikre bærekraftig bruk av mineraler og metaller i fremtiden, må vi kunne spore jordartene som brukes i et sluttprodukt helt tilbake til kilden, gjennom hele verdikjeden, forteller Kari Aslaksen Aasly, seksjonsleder i NGU.
Aasly sier videre at metodeutvikling er svært sentralt for å sikre slik effektiv sporbarhet.
– NGU skal ved hjelp av våre avanserte laboratorier teste om man kan bruke isotoper til å spore sjeldne jordarter fra et ferdig produkt, for eksempel en magnet, og helt tilbake til gruven de kommer fra.
Vårt moderne liv er avhengig av sjeldne jordartsmetaller, og flere av dem anvendes i materialer og konstruksjoner som er relevant for det grønne skiftet. Per i dag er Kina dominerende både når det kommer til utvinning og prosessering.
Norge sitter på flere potensielle REE-forekomster. Den største finnes i Fensfeltet, som kan være Europas største.
Geoforskning.no: Vulkan dannet Europas kanskje største forekomst
Geo365.no: Viser interesse for norsk forekomst
Den andre delen har som mål å gjennomføre en grundig kartlegging av gamle gruvedeponier i Norden.
Prosjektpartnerne vil så utvikle metoder for å klassifisere disse med hensyn på deres potensial som sekundære kilder for mineraler og metaller. Gruveavgang inneholder nemlig alltid restmalm som ikke har blitt utvunnet, og jo eldre deponiene er, desto høyere er gjerne gehaltene.
– Behov og etterspørsel har forandret seg i tråd med teknologiutviklingen. I dag trenger vi tilgang til andre metaller enn man tok ut under tidligere gruvedrift. Derfor er det relevant å undersøke innhold og ressurspotensiale i eldre deponier, forklarer Aasly.
Prosjektet er en del av programmet for bærekraftige mineraler, som varer fra 2021 til 2024. Nordic Innovation publiserte i fjor rapporten The Nordic Supply Potential of Critical Metals and Minerals for a Green Energy Transition.
– Vi ved NGU ser frem til å fortsette det fruktbare samarbeidet med våre nordiske søsterorganisasjoner for å løse fremtidens utfordringer knyttet til sporbarhet av mineraler og tilgang til kritiske mineraler. For oss er det helt klart veldig inspirerende og lærerikt å kunne samarbeide på dette feltet i et stort fellesnordisk fagmiljø, avslutter Kari Aslaksen Aasly.