– Når det gjelder lagring av CO2 i geologiske media er det tre viktige spørsmål vi må forholde oss til, sier professor Jan Nordbotten ved Universitetet i Bergen
På Teknas CCS-konferanse i januar holdt han foredrag med tittelen «Er geologisk CO2-lagring et løst problem?» og de 3 spørsmålene han stilte var 1) Finnes det nok volum i verdens sedimentbassenger til å ta imot så mye som vi må lagre, 2) Er lagring sikkert, og 3) Kan CO2-lagring skje hurtig nok.
Svaret hans var et rungende JA på alle spørsmålene. Det finnes ikke – slik vi forstår ham – rom for tvil.
Nordbottens innfallsvinkel er som matematiker. Han forholdte seg derfor ikke til lange geologiske utredninger med et ukjent antall usikkerheter og tilhørende spekulasjoner. I stedet ser han på tall og statistikk som andre har presentert og han selv har funnet fram til. Og tar i bruk sunn fornuft.
For å illustrere påstått usikkerhet som forkastningsaktivitet skaper, brukte han en svamp full av vann som eksempel. Hvis du river denne i to biter, vil vannet forbli der, i alle fall det aller meste. Det er ikke nødvendig med tunge numeriske modelleringer som kverner tall i dagevis for å forstå dette, var beskjeden hans.
Svaret på det 3. spørsmålet begrunnet han ikke i foredraget. Til GEO sier han at det er fullt teknisk mulig å bygge den nødvendige infrastruktur på kort tid. Vel og merke hvis markedet vil.
– Se på utviklingen av skifergassproduksjonen i USA. Den viser at det kan bores brønner på rekordtid og samtidig velte om en hel industri.
Jan Nordbotten er derfor ikke det minste i tvil om at lagring av CO2 er fullt mulig i stor skala. Om viljen er der er en helt annen sak.
- CO2-lagring som industrielt konsept er veletablert både som komponent av CCS og EOR.
- Akademisk forskning har besvart prinsipielle problemstillinger knyttet til kapasitet og sikkerhet.
- Alle geologiske formasjoner er unike – det er derfor begrenset hva som kan sies på generelt grunnlag.
- De mest spennende og relevante forskningsutfordringene oppstår knyttet til reelle case studies.