Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » De første nordmennene
    Miljø

    De første nordmennene

    Vi vet ikke hvem som kom først, eller hvor de kom fra. Det eneste vi med sikkerhet kan si er at de første nordmennene må ha bosatt seg langs kysten kort tid (noen hundre år?) etter klimaforbedringen i begynnelsen av holocen.
    By Halfdan Carstensmai 22, 2026
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email

    Uansett hvor de kom fra, steinalderfolket brukte båt for å nå sørlandskysten, kanskje selskinnkledde fartøyer som minner om de som inuittene har brukt opp til våre dager. Illustrasjonen er laget av Chat GPT.

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Denne artikkelen er én av flere som omhandler omstendighetene rundt innvandringen til Norge i lys av klimaendringene siden siste istids maksimum (25 000-18 000 år siden). Tidligere artikler i denne serien finner du her.

    Det var kaldt. I Skagerrak lå havisen. På de smale isfrie områdene innenfor norskekysten var vegetasjonen sparsom. Fastlandet lå øde. Gjennom yngre dryas (geo365.no: «Det siste kaldgufset») kan det derfor umulig ha vært særlig fristende for mennesker i sør å dra mot nord. Ingen tenkte tanken. De hadde nok med å opprettholde livet der de var, og erfaringen tilsa at det alltid var kaldere jo lavere sola stod på himmelen.

    Havis (frosset sjøvann) utenfor østkysten av Grønland. Foto: Halfdan Carstens

    Så, ved innledningen til holocen (preboreal tid), ble klimaet i Nord-Europa brått varmere og våtere (geo365.no: «Den første syndfloden»). Menneskene må ha blitt kraftig overrumplet. På mindre enn en generasjon erfarte de at naturen ikke var til å kjenne igjen. Tundraen tinte. Blomster de ikke var fortrolige med slo rot. Reinen, som de hadde levd godt på, flyktet. Den søkte kaldere vær i nord. Sjøpattedyrene dro samme vei. Matressursene de kjente så godt forsvant.

    For noen få var det tid for oppbrudd. Dristige kvinner og menn fulgte etter reinen og sjøpattedyrene i et forsøk på å opprettholde kjente jakttradisjoner. Reisen mot nord hadde begynt. Andre ble igjen og måtte omstille seg til de nye naturgitte betingelsene med ny vegetasjon og et nytt dyreliv.

    De som dro, fulgte vestkysten av Sverige, eller de reiste direkte fra Danmark og Doggerland (geo365.no: «Fra mammutsteppe til skoglandskap») over Skagerrak. Om det siste er sannsynlig, kommer jeg tilbake til i en senere artikkel. Her kan jeg bare slå fast at arkeologene ikke er enige seg imellom (geo365.no: «Vi kom også fra Doggerland»).

    Uansett hvor de kom fra, slo de seg ned langs kysten og levde av havets ressurser. Livsformen deres minner om hvordan inuittene på Grønland har livnært seg helt opp til moderne tid.

    Sporene etter «de første nordmennene» er dessverre sparsomme. Det de har til felles, er at de stammer fra preboreal tid (11 700-10 200 før nå). Da var det ennå, på tross av oppvarmingen, betydelig kaldere, og vegetasjonen var svært beskjeden i forhold til i dag. Bare de mest hardføre vekstene klarte seg (geo365.no: «Langsom ble landet levende»). Dyrelivet var heller ikke mangfoldig. Reinen – det viktigste byttedyret for menneskene tidlig i eldre steinalder – trivdes imidlertid utmerket i det kjølige klimaet. Det samme gjorde mange sjøpattedyr. Det var derfor god nok tilgang på kjøtt for å spise seg mett (geo365.no: «Da isbjørnen herjet på Sør-Vestlandet»).

    Arkeologene forteller oss at disse menneskene tilhørte Fosna-Hensbacka-kulturen (geo365.no: «Den eldste norske kulturen»), og at de hadde en arv fra Ahrensburgkulturen (geo365.no: «En evig jakt på rein»)

    I denne artikkelen tar jeg for meg fire steder langs kysten der menneskene fra tidlig i eldre steinalder har satt spor etter seg. Dateringene er imidlertid så usikre at det ikke er mulig å slå fast hvilket funn som representerer de «første nordmennene». Uansett kan vi ikke påstå at noen av dem gir høyeste alder for innvandringen. Nye funn kan dukke opp og flytte de «første nordmennene» enda lenger tilbake i tid.

    En av de uløste gåtene som gjenstår for arkeologene er derfor om de modigste nordeuropeerne kom mot slutten av yngre dryas eller i tidlig holocen, mens det var trygg is over Skagerrak og Norskerenna, eller om de første kom i holocen da det var mye varmere og isbreen i Oslofjorden og havisen i Skagerrak var i ferd med å forsvinne.

    Jeg har plukket ut fire steder som forteller hver sin historie om de tidligste innvandrerne som kom til landet i preboreal tid. Det viser også hvor Sol ble funnet. Men hun tilhører boreal tid. Tegningen er laget av Copilot.

    Rennesøy i Rogaland

    En anselig mengde pilspisser, økser og andre redskaper lå spredd ut over et stort område. Til sammen 17 500 stykker. Arkeologene klødde seg i hodet. Hadde en kraftig storm rammet en boplass fra eldre steinalder? Eller var det enda større krefter som hadde vært i sving?

    Faktaboks 18: En steinalderkatastrofe

    Aukra i Møre og Romsdal

    Gjennom funnene på blant annet Aukra i Møre og Romsdal er det nå grundig dokumentert at datidens immigranter forflyttet seg i et raskt tempo langs kysten, samtidig som innlandsisen smeltet bort.

    Faktaboks 19: Bevis for tidlig innvandring

    Pauler i Vestfold

    De som vandret eller padlet til landet vårt fra Bohuslän rett etter Istidens slutt kom aller først til Østfold. De eldste sporene etter de tidligste innvandrerne er imidlertid fra Vestfold.

    Faktaboks 20: Skjærgårdsfolket

    Høgnipen i Østfold

    På 1960-tallet var Høgnipen førstesidestoff i riksavisene. Den selvlærte arkeologen Erling Johansen (1919-2000) hadde ledet utgravningene på et fremtredende høydedrag i Østfold, ikke langt fra Sarpsborg, men likevel godt inne i landet. Like ved siden av noen blankskurte svaberg (165 moh.) hadde han med vitenskapelig presisjon gravd opp redskaper som tilhørte eldre steinalder.

    Faktaboks 21: Jakten på steinalderen

    De første nordmennene kom temmelig sikkert via Danmark. Kanskje også Doggerland. Derfor har jeg lyst til å bli bedre kjent med det danske landskapet og noen av de funnene fra eldre steinalder som de har gjort. Neste artikkel tar oss derfor nok en gang til Danmark – eller «arkeologiens vugge».

    Related Posts

    Englands eldste (komplette) skjelett

    mai 14, 2026

    Koelbjergmanden – Skandinavias eldste menneskeknokler

    mai 7, 2026

    Da isbjørnen herjet på Sør-Vestlandet

    mai 1, 2026
    Add A Comment
    Leave A Reply Cancel Reply

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Meteorittkrater: Torstrukturen
    May 22, 2026

    Meteorittkrater: Torstrukturen

    Bjørkum ignorerer hovedtemaet
    May 21, 2026

    Bjørkum ignorerer hovedtemaet

    Pensum møter praksis
    May 19, 2026

    Pensum møter praksis

    Fant rester av jordens opprinnelse  
    May 14, 2026

    Fant rester av jordens opprinnelse  

    Mounds, layers and sands of ore
    May 12, 2026

    Mounds, layers and sands of ore

    Until now, hydrogen exploration wells were drilled half-blind
    May 22, 2026

    Until now, hydrogen exploration wells were drilled half-blind

    The mood music of the E&P geoscience job market
    May 21, 2026

    The mood music of the E&P geoscience job market

    What are we risking and why is it important?
    May 21, 2026

    What are we risking and why is it important?

    “It is quite a risk hiring you”
    May 21, 2026

    “It is quite a risk hiring you”

    Keep that well
    May 20, 2026

    Keep that well

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2026 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.