ExxonMobils Dag Bergslien har hjulpet oss med å spore opp presis når selskapet boret gjennom de tertiære sandsteinene som var mettet med olje. Dagen var onsdag 24. mai 1967. I dag er det altså 50 år siden det ble ført bevis for at Nordsjøen og norsk sokkel hadde et aktivt petroleumssystem.
– Grunnen til at funndatoen ikke er godt kjent henger nok sammen med at hydrokarbonene i 25/11-1 kun ble sett på som «spor av olje», og at Esso i mange år betraktet 25/11-5 fra 1974 som Balder-feltets funnbrønn. I den påviste amerikanerne en 25 meter høy oljekolonne og testet 4000 fat per dag, sier Dag Bergslien.
Lite visste geologene den gang altså – i 1967 – om at Esso var på sporet av nesten 500 millioner fat utvinnbar olje. Det amerikanerne kaller et gigantfelt.
25/11-1 ble plugget og forlatt 9. juli 1967 etter å ha tatt kjerne i basement. Brønnen ble boret til 2432 m. Dette skriver Esso om resultatet av boringen, kort og konsist: “Encouraging but noncommercial gas and oil shows were found in the Tertiary Eocene clastic sedimentary rocks. The prospective reservoir rocks were too thin to justify further tests”.
Til tross for denne nøkterne konklusjonen må det være lov å si – i etterpåklokskapens klare lys – at brønnen var usedvanlig oppmuntrende for norsk sokkels vedkommende.
– Brønn 25/11-1 var den første klare indikasjonen på at det kunne finnes kommersielle forekomster av olje i norsk sektor av Nordsjøen, påpeker Dag Bergslien.
Les hele historien.

Dag Bergslien er oppvokst i Stavanger og husker både da Ocean Traveler kom inn til Stavanger første gang og de første helikopter-flyvningene fra Sola i 1966. Senere fattet han interesse for geologi, og etter endt utdannelse endte han opp i Esso. Der ventet mange krevende år med å forstå reservoaret i Balder-feltet. Foto: Halfdan Carstens
Dag Bergslien er oppvokst i Stavanger og husker både da Ocean Traveler kom inn til Stavanger første gang og de første helikopter-flyvningene fra Sola i 1966. Senere fattet han interesse for geologi, og etter endt utdannelse endte han opp i Esso. Der ventet mange krevende år med å forstå reservoaret i Balder-feltet. Foto: Halfdan Carstens
KOMMENTER DENNE SAKEN