Høye konsentrasjoner av verdifulle metaller

Foreløpige analyser av dyphavsmineralene viser kobber-, sink- og koboltkonsentrasjoner som langt overskrider verdiene i dagens landbaserte gruver, både i Norge og internasjonalt.

For tredje gang har Oljedirektoratet (OD) gjennomført et forskningstokt til midthavsryggen mellom Norge og Grønland (geo365.no: «Boret på 3000 meters dyp»), og de første frigitte resultatene er oppmuntrende for alle dem som tror på kommersiell drift på dyphavsmineraler.

Røde sirkler viser aktive piper (white and black smokers), mens de grønne sirklene viser inaktive piper.

På Norsk Geologisk Forenings Vinterkonferanse i januar gjennomgikk seniorgeolog Harald Brekke i OD de aller første resultatene basert på XRF-analyser av prøvematerialet.

Bakgrunnen for undersøkelsene er at Olje- og energidepartementet har satt i gang en åpningsprosess for utlysning av letearealer, og at det i forkant av denne er nødvendig med en konsekvensutredning (geo365.no: «Starter arbeidet med KU», se også «Mineralrikdommer i dyphavet»).

Kobber fra Mohns treasure viser et gjennomsnittlig innhold på 7,1 prosent og høyeste verdi på 8,6 prosent, mens tilsvarende tall for sink er 2,1 og nesten 18 prosent. Fra forekomsten Fovne har OD også funnet høye konsentrasjoner av kobolt i tillegg til kobber og sink.

Kobbergruven som Nussir planlegger i Finnmark har til sammenligning en konsentrasjon av kobber under én prosent.

For dem som kjenner til hvordan disse avsetningene dannes, er det ingen overraskelse at de høyeste verdiene av kobber assosieres med lave sinkverdier, og vice versa. Derfor har OD funnet prøver med høye kobbergehalter på andre steder enn prøver med høye sinkverdier. Brekke mener dette har sammenheng med temperaturen på fluidene da metallene ble avsatt.

Det som overrasket forskerne, var imidlertid at prøvene inneholder lave bly- og sølvverdier.

I beste fall kan det bli en lisensrunde i 2023 – om knappe tre år – og da er det helt avgjørende at både myndighetene og de selskapene som måtte være interessert har en god forståelse av ressurspotensialet, og det er i dette lyset vi må se resultatene fra fjorårets tokt (geo365.no: «Lisensrunde nært forestående»).

Det er to typer avsetninger som er interessante når det gjelder kommersiell utnyttelse av dyphavsmineraler i norsk territorium. Den ene er polymetalliske skorper, og den andre er polymetalliske sulfider (SMS).

I sitt foredrag slo Brekke også fast at skorpene, som dannes ved utfelling fra sjøvann, har forhøyet konsentrasjon av flere metaller sammenlignet med avsetninger i andre havområder, blant annet litium og scandium, og ikke minst sjeldne jordarter (REE) (geoforskning.no: «Manganskorper i dyphavet»).