Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Uten metaller – ingen mobiltelefon
    Bergindustri

    Uten metaller – ingen mobiltelefon

    Av Njål Hagenseptember 28, 2021
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Mobiltelefonen består for det meste av en mengde - for folk flest - ukjente metaller som vi må hente ut gjennom gruvedrift.
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Smarttelefonen er en av de mest komplekse gjenstandene vi bruker i hverdagen. Opptil 40 metaller inngår, og en stor del av disse er sjeldne jordartsmetaller som har helt spesielle egenskaper. De er derfor også kritiske for mange av de enkelte funksjonene i mobilen. Dette forteller Norges geologiske undersøkelse i en opplysende sak lagt ut på nettet.

    Les på GEO365: 30 kritiske råstoffer

    Eksempelvis er kobolt, grafitt og litium nødvendige for batteriet . Under NCS Exploration –Deep Sea Minerals 2021, i Bergen 19. – 21. oktober, vil dyphavsmineralenes rolle for å dekke etterspørselen etter disse mineralene bli belyst (les på Expronews: Plenty of «rock batteries» on the ocean floor).

    Til kretskortet er det behov for gull, kobber, sølv, wolfram, tantal og tinn, og til prosessoren trengs det fosfor, antimon, arsen, bor, indium og gallium.

    Skjermen består hovedsakelig av silikon, men med et tynt lag av tinn, kalium og indium.

    Grafitt brukes i batterier, og på Senja er en av de største grafittforekomstene i Europa. Foto: NGU

    Uten indium kunne vi faktisk ikke hatt berøringsskjerm på verken mobiler, nettbrett eller PC-er, skriver Norges geologiske undersøkelse (NGU).

    I tillegg brukes en rekke sjeldne jordartsmetaller også i skjermen. Disse er helt kritiske for å produsere de fine fargene vi ser. Lyd og vibrasjon fra mobilen skjer kun på grunn av mange sjeldne jordartsmetaller som neodym, praseodym og dysprosium. Til sist er omslagsrammen laget av aluminium.

    I NGUs brosjyre «Nyttige mineraler» kan vi lese mer om hvordan flere andre nødvendige metaller brukes i tyggegummi, leppestifter, deodorant, smykker og mye mer.

    Les på GEO365: Mineraler nødvendig for å nå klimamålene

    Store reserver i Norge

    Norges geologiske undersøkelse har utgitt brosjyren «Mineraler for det grønne skiftet».

    Metaller kommer fra mineraler, som finnes i stein. For å få ut steinene fra jorda trengs det gruver, og det trengs mange av dem.

    Kina står for hele 97 prosent av verdensproduksjonen av flere av de sjeldne jordartsmetallene. Samtidig er det store reserver av slike råstoffer i Norge som NGU holder på å undersøke.

    På Senja finner vi også en av de største grafittforekomstene i Europa  (les mer: Positive grafittundersøkelser i nord).

    Hittil er ingen av de norske forekomstene utnyttet for verken kobolt, eller sjeldne jordartsmetaller.

    På lang sikt er det mulig å legge til rette for at en vesentlig del av de råstoffene vi trenger kan resirkuleres. Med dagens teknologi er det derimot få av de sjeldne jordartsmetallene som kan gjenvinnes (les mer: Mineraler for det grønne skiftet).

    Imidlertid vil befolkningsvekst, og spesielt velstandsutvikling, medføre et fortsatt økende ressursbehov som ikke umiddelbart kan dekkes av resirkulerte materialer. Derfor må vi i overskuelig framtid fortsatt basere oss på å hente mesteparten av råstoffene fra gruver, enten på land eller fra havbunnen.

    På konferansen NCS Exploration –Deep Sea Minerals 2021, 19. – 21. oktober i Bergen blir de viktigste utfordringene og mulighetene ved leting etter dyphavsmineraler diskutert av verdens fremste eksperter innen en rekke fagområder. Konferansen tar også opp andre aspekter ved dyphavsmineraler, så som dannelsen, karakterisering av forekomster, behovet for kritiske mineraler og – ikke minst – hvordan leting og utvinning kan påvirke miljøet. Flere selskaper som har vist interesse for å være med i den aller første konsesjonsrunden vil også presentere sine tanker og ideer om utforskningen av dyphavet.

    BILLETTER OG REGISTRERING

    Kartet viser et foreløpig kart fra 2018 hvor det finnes forekomster av kobolt, litium og grafitt i Europa. NGU er med i et prosjekt som skal kartlegge mineralressursene i Europa (les mer: Kartlegger forekomster av kobolt i Europa). Illustrasjon: NGU

    RELATERTE SAKER

    Platina: Karenhaugen

    juni 2, 2025

    Mektig populært sølv

    mai 28, 2025

    Av hensyn til sikkerhetspolitikk

    mai 16, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Hva om Skjelvet ble virkelighet? Vurdering av Oslos reelle jordskjelvrisiko
    Jun 05, 2025

    Hva om Skjelvet ble virkelighet? Vurdering av Oslos reelle jordskjelvrisiko

    Forstå Ustabile Fjellsider med Kunstig og Naturlig Intelligens
    Jun 04, 2025

    Forstå Ustabile Fjellsider med Kunstig og Naturlig Intelligens

    En brusende geysir: Når fjellet lekker CO2
    Jun 03, 2025

    En brusende geysir: Når fjellet lekker CO2

    Grønn omstilling med en fot i bakken – Bømoen Plussbygd
    Jun 03, 2025

    Grønn omstilling med en fot i bakken – Bømoen Plussbygd

    Da Drammen eksploderte
    Jun 02, 2025

    Da Drammen eksploderte

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.