Rødt har fremmet et todelt forslag i Stortinget om å opprette et statlig mineralselskap (1) som skal få i oppdrag å drive leting og utvinning ved Fensfeltet (2).
Bakgrunnen for forslaget er ønsket om å sikre nasjonal kontroll over kritiske råmaterialer, inkludert Fensfeltet. Fensfeltet holder Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordartsmetaller.
Rødt vektlegger blant annet Kinas dominans i mineralmarkedet og behovet for redusert avhengighet av import. For partiet handler det også om at staten kan garantere bærekraftig drift med høye standarder med hensyn på helse, miljø og sikkerhet og sikre langsiktig verdiskapning for samfunnet.
Forslaget, som etter planen skal behandles i Stortinget 25. mars, vil trolig ikke få flertall under voteringen. Da saken ble behandlet i næringskomiteen, var det nemlig bare Senterpartiet og SV (og til dels Arbeiderpartiet) som ga sin støtte.
Komiteen var imidlertid enig i mye av bakgrunnen for forslaget, for eksempel at kritiske råmaterialer er avgjørende for industriell teknologi, og at etterspørselen vil fortsette å øke.
Flertallet i komiteen mente at gode rammevilkår for mineralnæringen (raske konsesjonsbehandlinger og søknadsprosesser) er den viktigste forutsetningen for å bygge en sterk næring i Norge.
Komiteen viser videre til næringsminister Cecilie Myrseth som i et brev påpekte at det er for tidlig å ta en beslutning om et statlig mineralselskap ettersom dette er noe av det som utredes i forbindelse med den nye mineralloven som etter planen skal legges frem før påske.
«Opprettelse av et statlig mineralselskap vil også ha budsjettmessige konsekvenser som vil avhenge av hvordan selskapet eventuelt organiseres og bør dermed utredes tilstrekkelig før det tas en beslutning. Statlig eierskap bør for øvrig vurderes i lys av om det er det beste tiltaket for å nå målene, eller om det er andre tiltak som treffer bedre», skrev Myrseth.
Selskap, fond eller prosjekttilskudd
Det er flere måter staten kan bidra finansielt for å styrke den norske mineralnæringen. Da regjeringen la frem mineralstrategien i 2023, sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre at privat eierskap er og blir hovedregelen i norsk næringsliv, men at de vil ta grep for å mobilisere privat kapital og bidra til risikoavlastning gjennom Grønt industriløft.
Han la imidlertid til at regjeringen også vil vurdere et statlig mineralselskap eller fond.
I forslaget fra Rødt ble også et statlig mineralfond nevnt. De er imidlertid skeptiske til en slik løsning fordi det ikke sikrer nasjonal kontroll over strategiske ressurser, og ikke har samme mulighet til å garantere langsiktig drift. Rødt mener det statlige gruveselskapet LKAB i Sverige demonstrerer hvordan statlig eierskap kan kombinere kommersiell drift med samfunnsansvar og bærekraft.
Næringskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derimot at et fond vil være en bedre løsning for å sikre kapital til mineralnæringen. De viser blant annet til den finske modellen (Finnish Minerals Group).
Norsk Bergindustri understreket i sitt skriftlige innspill til forslaget at et statlig mineralselskap ikke er veien å gå. Også her vises det til Finland:
Fremfor en statlig ekspropriasjon av mineralprosjekter er det behov for offentlig-privat samarbeid innen utvinning av mineraler, slik vi kjenner til fra suksessfull utvikling av annen industri.
I Finland har man etablert et statlig mineralfond, som kan delta som medinvestor i enkeltprosjekter. Det kan bidra til å sikre at nasjonalt eierskap. Det kan være et virkemiddel som hjelper prosjekter opp i styringsfart og frem til status der de er mer oversiktlige og de regulatoriske forhold er mer på plass.
Bransjeorganisasjonen påpeker videre at det finnes flere risikoavlastende tiltaksordninger for selskaper som tar i bruk lavutslippsteknologier, hovedsakelig gjennom Innovasjon Norge. Mineralindustrien som skal utvinne råstoffene som disse teknologiene er bygget på, er imidlertid utelukket fra samtlige ordninger.
Norsk Bergindustri foreslår at det statlige investeringsselskapet Nysnø får endret til sitt investeringsmandat slik at det kan investere i bedriftene som forsyner lavutslippsindustrien med råvarer.
Avslutningsvis trekker Norsk Bergindustri frem kjepphesten med lang saksbehandling og uforutsigbare prosesser, som gjør det vanskelig å hente privat kapital. I denne sammenheng nevner de også formueskatten som en hemsko for norsk industri og eierskap.
Som nevnt er det trolig at forslaget blir nedstemt i Stortinget. Likevel har industrien og dens støttespillere lenge etterlyst tiltak for økt kapitaltilgang som kan realisere flere mineralprosjekter. Nå rettes blikket mot den nye mineralloven, som mange håper vil gi konkrete svar.