Det er rapportert 559 millioner tonn malm med en gjennomsnittlig gehalt på 1,57 prosent REE i oksider (total rare earth oxides, TREO). Det gir en «inferred» ressurs på 8,8 millioner tonn TREO.
– Dette er Europas største dokumenterte forekomst med veldig god margin, det er en forekomst i verdensklasse, sa sjefgeolog Trond Watne i Rare Earths Norway (REN).
Watne innledet pressekonferansen i Oslo 6. juni og presenterte selskapets første ressursestimat for sjeldne jordartsmetaller (REE) på Fensfeltet der REN har hatt undersøkelsesrettigheter siden 2016.
Det har lenge vært antatt at forekomsten ved Ulefoss i Telemark kunne være Europas største, og rapporten, som følger den vedtatte rapporteringsstandarden JORC, og som er basert på om lag 20 000 meter med boringer over tre år, feier all tvil til side.
At ressursestimatet ble lagt frem på Sveriges nasjonaldag var trolig tilfeldig. Like fullt var pressekonferansen et aldri så lite stikk til svenskene da det svenske gruveselskapet LKAB nylig omtalte sin Per Geijer-forekomst som Europas største. Den inneholder 1,7 millioner tonn TREO, og med langt lavere gehalter, der de sjeldne jordartsmetallene eventuelt vil bli utvunnet som et biprodukt ved utvinning av jernmalm og apatitt.
REE Minerals, som også har undersøkelses- og utvinningsrettigheter for deler av Fensfeltet frem sitt ressursestimat i fjor høst som er beregnet til 1,22 millioner tonn TREO.
Størst kan bli større
Totalt har Fensfeltet nå 10 millioner tonn TREO i dokumenterte ressurser (REN + REE Minerals). Vi kan forvente at forekomsten vil vokse ytterligere i fremtiden.
Watne presiserte at ressursestimatet er basert på en rekke forutsetninger som selskapet skal jobbe for å forbedre, for eksempel dagens forventede utvinningsgrad på 70 prosent. Estimatet er dessuten gjeldende ned til ca. 470 meters under havnivå, men to dype borehull boret av Norges geologiske undersøkelsen i 2017/2018, bekrefter at mineraliseringene fortsetter ned til 1 000 meters dyp – minst.
Da REE Minerals la frem sitt ressursestimat, fremholdt de at dette kun dekket en tredjedel av området de har lisens på, så også denne delen av Fensfeltet kan vokse med tiden.
Regiongeolog Sven Dahlgren publiserte i 2019 en rapport som anslo at Fensfeltet konservativt kan holde 30 – 50 millioner tonn TREO-malm med en gjennomsnittlig gehalt på 1 – 2 prosent. Dahlgrens rapport var imidlertid ikke i tråd med anerkjente bransjestandarder for definerte ressurser, men kunne forstås som et «exploration target».
Kritiske metaller
Av de 8,8 millioner tonn TREO, utgjør 1,5 millioner tonn neodym- og praseodymoksider. Det er disse som er av høyest interesse for REN fordi de har høyest verdi og fordi de kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet for deres anvendelse til permanentmagneter.
Slike magneter er blant annet nødvendige for å konvertere elektrisk kraft til mekanisk energi og vice versa. Noe som for eksempel trengs for å drive en elektrisk bil eller generere kraft i en vindturbin.
Alf Reistad, daglig leder i REN, fremholdt at forekomsten er en strategisk viktig ressurs og viste til uttalelsene til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen om at litium og sjeldne jordartsmetaller vil bli viktigere enn olje og gass. I EUs liste over råmaterialer de anser som kritiske for unionen, troner REE høyest.
– Sjeldne jordartsmetaller fra Fensfeltet kan bli det viktigste bidraget som Norge kan gi til det grønne skiftet i Europa, hevdet Reistad og minte om at Europa i dag ikke har utvinning av metallene.
RENs ambisjoner er å dekke 10 prosent av EUs behov for REE, noe som er i tråd med deres Critical Raw Materials Act.
Nye resultater i juli
Rare Earths Norway har et uttalt mål om oppstart av gruvedrift ved Fensfeltet i 2030. Det er mange milepæler på veien dit. Den neste er ventet allerede i juli. Da skal selskapet få resultatene av en konseptstudie/PEA (preliminary assessment study).
En slik studie gir en tidlig indikasjon på gjennomførbarheten og økonomien til et gruveprosjekt. Om resultatene er positive, slik selskapet forventer, vil de gå videre med flere boringer for å oppgradere ressursene og iverksette en grundigere studie (innledende mulighetsstudie/prefeasibility study).
Alf Reistad og hans kolleger har en tydelig visjon om hvordan en eventuell gruve skal se ut på Fen. Kort og godt skal den være «usynlig».
– Sammen med våre samarbeidspartnere utvikler vi et konsept for en autonom, underjordisk gruve. Dagbrudd er uaktuelt, vi skal ikke påvirke de som bor der. Med grønne biprodukter og tilbakefylling av avgangsmasser skal vi dessuten sørge for verdens høyeste utnyttelsesgrad. Dette er et svar på regjeringens ambisjoner i mineralstrategien om verdens mest bærekraftige mineralnæring, sa Reistad.
Ressursestimatet er utarbeidet av det internasjonale konsulentselskapet WSP.
Ikke et om, men et når
«Alle» vil ha gruvedrift på Fensfeltet, og forekomsten kan forsyne Europa med etterspurte og kritiske mineraler i mer enn 100 år. Men utviklingen vil kreve politisk handling.