Canadiske Blue Moon Metals presenterer sitt første ressursestimat for Sulitjelma-prosjektet.
Estimatet indikerer at det gamle gruvedistriktet fortsatt har potensial: rapporten definerer 17 millioner tonn malm med 1,06 prosent kobber og 0,21 prosent sink, fordelt på forekomstene Rupsi/Dypet, Hankabakken II og Sagmo.
Sulitjelma-distriktet har en mer enn 100 år lang driftshistorie (1887/1891–1991) der det ifølge Blue Moon totalt ble utvunnet 26 millioner tonn med en gehalt på 1,8 prosent kobber. Selskapet påpeker at malmen foruten kobber og sink også inneholder gull, sølv, kobolt og svovel, men dette er ikke inkludert i estimatet.
Ressursestimatet er i tråd med den kanadiske, anerkjente bransjestandarden NI 43-101, og er per nå klassifisert som inferred (antatte).
Selskapet planlegger å modne prosjektet gjennom ytterligere leteaktiviteter og tekniske studier. Fokuset i første omgang vil være Rupsi- og Dypet-forekomstene, der Blue Moon i første kvartal i år fikk tillatelse fra myndighetene til å forlenge en historisk gruvetunnel med opptil 1 km. Fra tunnelen planlegges det opptil 10 000 meter med leteboring. Budsjettet for tunnelutvidelse og boring er 37 millioner kroner.
Målet er å kunne vise økonomisk drivverdighet for prosjektet.
– Vi tror Blue Moon kan bringe gruvedriften tilbake til dette distriktet med en moderne og effektiv praksis innen slutten av tiåret, støttet av spennende boreresultater, uttaler adm.dir. Christian Kargl-Simard.
Blue Moon gjorde sitt inntog i Norge i fjor høst da de meldte at de kjøper både Nussir og Nye Sulitjelma Gruver. Oppkjøpet ble ferdigstilt tidligere i år. Øystein Rushfeldt, tidligere adm.dir. i Nussir, har fått ny rolle som leder for Blue Moons norske virksomhet. For tiden prioriterer selskapet Nussir-prosjektet høyest.
Sulitjelma Gruver
Sulitjelma har hatt gruvedrift i 104 år på kobber og sink. Sagnet sier at den første malmforekomsten ble oppdaget av samen Mons Petter i 1858. Mindre undersøkelser ble gjort gjennom flere år uten at drift ble satt i gang. I 1887 ble prøvedrift igangsatt, og i 1891 ble selskapet Sulitjelma Aktiebolag stiftet med den svenske konsul Persson fra Helsingborg som eier. Persson var i starten interessert i svovel til sine kunstgjødselfabrikker. Selskapet vokste raskt og var et av de største industriforetak i Norge omkring 1910. I 1933 ble gruveselskapet omgjort til norsk aksjeselskap med navn AS Sulitjelma Gruber. Selskapet ble innvilget 50 års konsesjon. I 1983 overtok staten gruvedriften. Tungvint drift og lave kobberpriser førte til nedleggelse av gruvedriften i 1991.
Kilde: geo365.no