Fangst og lagring av CO2 (CCS) regnes som blant de viktigste verktøyene for å kutte klimagassutslipp og begrense global oppvarming.
I rapporten Energy Transition Outlook – CCS to 2050, analyserer DNV dagens status og fremtidsutsikter for karbonhåndtering frem mot 2050.
Sertifiserings- og rådgivningsselskapet forventer en kraftig vekst i kapasiteten til fangst og lagring av klimagassen, og kanskje spesielt i Europa: I 2024 ble det fanget 1 million tonn CO2 per år, i 2040 forespeiler de anslagsvis 180 millioner tonn per år og deretter 340 millioner tonn årlig i 2050.
Globalt ventes kapasiteten å øke fra 41 millioner tonn i 2024 til 1,3 milliarder tonn i 2050.
– Karbonfangst og lagring har nå nådd et vendepunkt, og vokser frem der det finnes politisk støtte. Europa har de sterkeste prisinsentivene og vil ta igjen dagens nordamerikanske dominans. På kort sikt vil det meste av fangsten skje i olje- og gassektoren, men etter hvert vil dette bre seg til tungindustri og andre sektorer som er vanskelig å avkarbonisere, kommenterer Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV.
Norges unike posisjon
Det kommer ikke som noen overraskelse at Norge er blant landene omtales mest i rapporten. Norge har lang erfaring med injeksjon av CO2 på norsk sokkel (Sleipner siden 1996 og Snøhvit siden 2008), og gjennom statens satsning på å utvikle en full verdikjede for CCS (Langskip), står vi nå rede til å starte kommersiell drift.
Northern Lights’ terminal for mottak av CO2 i Øygarden stod ferdig allerede i fjor høst, og nylig ble den første lasten med CO2 sendt fra Heidelbergs sementanlegg i Brevik.
Andre faktorer som gjør Norge ideelt posisjonert til å bli Nord-Europas CO2-lager er den store lagringskapasiteten i egnede akviferer på norsk sokkel, et støttende og godt etablert politisk rammeverk med flere gjennomførte lisensrunder og tiår med relevant offshoreerfaring.
Veksten i CCS har i stor grad vært politikkdrevet, med sterke insentiver som subsidier, skattefordeler og statlig finansiert infrastruktur. DNV forventer at kostnadene vil reduseres som følge av teknologiforbedringer og stordriftsfordeler, og at CCS blir mer kommersielt fremover.
Tegn på kommersiell levedyktighet ser vi allerede i Norge. Northern Lights-partnerne Equinor, Shell og TotalEnergies besluttet denne våren å investere 7,5 milliarder kroner i fase 2-utvidelsen, noe som signaliserer at de ser muligheten for at CCS kan bli en lønnsom forretning.
Liten del av løsningen
Rapporten gjør det imidlertid klart at CCS ikke kan regnes som en enestående løsning for verdens utslippsutfordringer. Per 2024 ble 0,1 prosent av verdens CO2-utslipp håndtert av CCS. I 2050 kan tallet være 6 prosent (1,3 milliarder tonn CO2 per år).


Dette er langt lavere enn DNVs 1,5 °C-scenario, som krever hele 8 milliarder tonn årlig fangst- og lagringskapasitet i 2050.
Dette kan til dels forklares med de regionale forskjellene i forventet CCS-kapasitet.
Mens Europa og Nord-Amerika i henhold til rapporten vil anslås å fange og lagre hhv. 31 og 26 prosent av utslippene i 2050, er tilsvarende tall for Kina og India kun hhv. 3 og 1 prosent.
Kina har uttalt mål om å nå utslippstoppen i 2030, og være karbonnøytrale i 2060. India sikter mot nullutslipp innen 2070, og den indiske regjeringsinstitusjonen NITI Aayog har ifølge DNV foreslått en mulig lagringskapasitet på hele 750 millioner tonn CO2 per år i 2050.
DNV forventer imidlertid at andre former for avkarbonisering resulterer i at verdens utslipp i 2050 vil være 20,7 milliarder tonn CO2 per år, nesten en halvering fra 2024.