– EMINENT-prosjektet har vist at Norge kan være en ansvarlig leder innen havbunnsmineraler, med høyt teknologinivå, miljøintegritet og stort ressurspotensial. Men den politiske beslutningen om å utsette konsesjonsrunden setter både kunnskapsbygging og norsk posisjon i fare, sa Anette Broch Mathisen Tvedt, adm.dir. i Adepth Minerals og prosjektleder for EMINENT, under prosjektets avslutningsseminar i Bergen 9. desember.
Gjennom tre år har akademia og industri forent krefter for å øke vår kunnskap om dyphavet og demonstrere en fungerende verdikjede for havbunnsmineraler i Norge. Prosjektets 15 partnerne har skaffet ny og etterspurt kunnskap om miljø, økosystemer, geologi og ressurspotensial, samtidig som de har utviklet nye metoder og teknologi for leting, produksjon, prosessering og overvåking.
Et håndfast bevis på hva som er mulig var to klumper av foredlet kobber med opphav i norske sulfidforekomster – de første i sitt slag.
geoforskning.no: Første kobber fra det norske dyphavet
Resultatene fra EMINENT kunne ha blitt springbrettet for å starte mer datainnsamling og videreutvikle kompetansen gjennom den første lisensrunden for havbunnsmineraler på norsk sokkel. Men slik blir det ikke.
Natt til 3. desember nådde de fem regjeringspartiene enighet om statsbudsjettet for 2026. Ett punkt i budsjettavtalen lyder: Stortinget ber regjeringen om å ikke utlyse 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler i denne stortingsperioden. Fire års utsettelse. Minst.
For den gryende næringen og kompetansemiljøene rundt havbunnsmineraler, var dette nok et slag i ansiktet. Bare ett år tidligere ble den første konsesjonsrunden stanset på ubestemt tid i forbindelse med budsjettforhandlingene.
Konsekvensene lot ikke vente på seg. Loke Marine Minerals gikk konkurs. Green Minerals måtte redusere bemanningen kraftig. Og den politiske uforutsigbarheten kan ha avskrekket nye og internasjonale aktører som vurderte etablering, partnerskap eller investeringer i Norge.
Denne gangen kan effekten bli enda større.
For det første fordi det nå er snakk om minst fire års utsettelse – en evighet for selskaper som allerede har vist risikovilje, og som i noen tilfeller mangler alternative inntektskilder.
For det andre fordi regjeringen for andre gang på kort tid har gjort en brå kursendring. Mangelen på stabile rammevilkår gjør langsiktig planlegging umulig, noe som har vært nøkkelen for utviklingen av en petroleumsindustri i verdensklasse.
For det tredje har havbunnsmineraler momentum internasjonalt. Det finnes andre land å søke lykken i, og flere norske aktører virker å la seg friste.
Norge har altså snublet på målstreken. 2026 kunne blitt starten på en ny fase for en ny industri på norsk sokkel. Om kommersielle aktører hadde fått mulighet til å starte leting, ville det bidratt til mer datainnsamling og mer omfattende kunnskapsinnhenting, som er nettopp hva kritiske røster har etterspurt.
I stedet risikerer vi nå flukt av kapital og kompetanse, og at det fagmiljøet og nettverket som har bygd seg opp, forvitrer.
Det finnes likevel enkelte lyspunkter. Selv om budsjettforliket fjernet midlene til Sokkeldirektoratet (Sodir) for mineralkartlegging, bekreftet fagetaten under seminaret at den planlegger flere tokt i dyphavet i 2026. Sodir planlegger også å legge frem en oppdatert ressursvurdering for norske havområder i løpet av første halvår 2026. Vi kan også forvente at de akademiske miljøene, som Senter for dyphavsforskning ved UiB, vil opprettholde et visst aktivitetsnivå.
Flere av de kommersielle aktørene som var til stede på seminaret signaliserte at de ser på muligheter utenfor Norge. Konsulent- og serviceselskaper vil jakte kunder og oppdrag internasjonalt, og leteselskapene kan etablere seg i regioner som tilbyr mer stabile rammevilkår.
Dette understreker at Norges muligheter innen havbunnsmineraler er i ferd med å glippe. Samtidig viser noen av aktørene at de fortsatt har både vilje og evne til å drive utviklingen videre – om enn ikke i Norge.
![window.adn = window.adn || {};
adn.calls = adn.calls || [];
adn.calls.push(function() {
adn.request({
network: "2cddc6",
adUnits: [{
auId: "2e0bfb",
auW: 1230,
auH: 480
}]
});
});
Industrieventyret som glapp](https://geo365.no/wp-content/uploads/2024/11/711_FlexiCore.jpg)