Med unntak av de få gangene i urtiden (prekambrium) da Jorda var innhyllet i is, snø eller slaps («snowball earth», «Seks unntak. Minst»), har det aldri vært kaldere på Jorda enn under siste istid («Klima gjennom 485 millioner år»).
Istiden omtales på flere måter:
- Kvartær. De siste 2,6 millioner år. Dette er de kaldeste årene på Jorda gjennom de siste 400 millioner årene. Klimaet vekslet mellom kaldt og varmt i et regelmessig mønster som resulterte i 40-50 mindre istider og mellomistider. Disse var hovedsakelig forårsaket av endringer i Jordas bevegelser rundt Sola (Milanković-syklene). Vi er fortsatt i kvartær, men nå er vi i en mellomistid (holocen).
- «Siste istid». Den kalde perioden som startet for 117 000 år siden og varte fram til for 11 700 år siden. Klimaet var ikke stabilt kaldt (geo365.no: «Et langvarig og gigantisk klimakaos»), men vekslet mellom kalde perioder (stadialer) og milde perioder (interstadialer). Under siste istid var det minst fire interstadialer da landet var nærmest isfritt.
- Siste istids maksimum (Last Glacial Maximum, LGM) som angir en 5-10 000 år lang periode med den største utbredelsen av innlandsisen gjennom «siste istid». Det er ingen konsensus i litteraturen om når LGM begynte og sluttet. I denne artikkelserien er LGM definert til mellom 25 000 til 18 000 år siden.
Jeg benytter begrepet Istiden for «siste istid». I denne betydningen tok derfor Istiden slutt for 11 700 år siden (selv om dette ikke er korrekt i klimatologisk forstand).
Teksten er lest av professor emeritus Atle Nesje som ikke har noen faglige innvendinger mot fakta.
Kilde: Anna L.C. Hughes med flere. The last Eurasian ice sheets – a chronological database and time-slice reconstruction, DATED-1. 2016.