Nok en gang meldes det om et rekordstort gullfunn ved elva Gisna nord for Oppdal.
3. juli 2026 fant Bengt Owe Lund fra Verdal en gullklump som veier 39 gram. Den forrige rekorden fra 2017 var på 34,9 gram. Også den rekorden ble satt i Gisna.
Funnet ble gjort i et gammelt elveleie om lag 50-60 meter fra dagens elveløp. Ifølge NRK måtte Lund grave opp en grop og bryte opp berget før metalldetektoren ga utslag.
Det ligger betydelig innsats og tålmodighet bak funnet. Lund har gravd etter gull i ti år, både i Norge, Sverige og Finland. Til NRK beskriver han funnet som «en drøm som gikk i oppfyllelse».
Til tross for rekordfunnet er ikke Lund ferdig med gulljakten. Allerede i august planlegger han å returnere til campen ved Gisna på leting etter mer gull.
Ukjent kilde
Den lille elva i Sør-Trøndelag har gjennom flere år markert seg som et av landets mest produktive områder for elvegull. Flere av Norges største gullklumper er funnet her, men kilden til gullet er fortsatt ikke kjent. Hverken gullgraverne eller Norges geologiske undersøkelse (NGU) har så langt klart å påvise hvor gullet opprinnelig stammer fra.
Et jevnt overdekke av løsmasser hindrer grundig berggrunnsgeologisk kartlegging. Det er imidlertid antatt at kilden kan være i nærheten, og basert på tidligere isbevegelser, kan stalltipset være å lete i østlig til sørøstlig retning. Skjønt, at en rik gullåre i berggrunnen faktisk eksisterer, er omdiskutert.
Enkelte forskere ved NGU har lansert en hypotese om at gull kan oppkonsentreres under dypforvitring (kjemisk forvitring i et varmt og fuktig klima). Norge var utsatt for et slikt klima da landet vårt lå på langt sydligere breddegrader i karbon og trias. Også elvegullet i Karasjok-området opptrer i et område med mye dypforvitring.