– Barentshavet er et av Vår Energis kjerneområder. Vi har en ambisiøs og langsiktig plan for å videreutvikle regionen, sa Andreas Wulff, kommunikasjonsdirektør i Vår Energi.
Offshore Norge satte fremtiden i Barentshavet på agendaen under Arendalsuka. Til tross for ulike ståsteder var de fleste deltakerne enige om én ting: Skal norsk sokkel opprettholde produksjon og verdiskapning i årene og tiårene som kommer, vil Barentshavet spille en sentral rolle.
Mest ressurser, mest usikkerhet
– Den største delen av de gjenværende, uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet, sa Kjersti Dahle, direktør for sokkelutvikling i Sokkeldirektoratet (Sodir).
Ifølge Sodirs ressursregnskap kan de uoppdagede ressursene i Barentshavet utgjøre nærmere 14 milliarder fat oljeekvivalenter. Samtidig ligger mer enn halvparten av dette potensialet i områder som ikke er åpnet for petroleumsaktivitet, hovedsakelig i Barentshavet nord.
Samtidig understreket Dahle at ressursanslagene er forbundet med betydelig større usikkerhet enn i de modne delene av sokkelen.
Mens Nordsjøen har vært gjenstand for petroleumsaktivitet i rundt 60 år, med 69 produserende felt, rundt 1 400 letebrønner og flere tusen produksjonsbrønner, er Barentshavet fortsatt en ung provins. Her er det kun tre felt i produksjon og rundt 180 letebrønner.
Infrastruktur som katalysator
Usikkerhet til tross. For flere av debattantene var det ikke ressursgrunnlaget som stod i sentrum, men hva som skal til for å utvikle Barentshavet.
Wulff viste til hvordan eksisterende infrastruktur kan fungere som en katalysator for ny aktivitet. Da Goliat startet produksjon i 2016, var forventningen en levetid på rundt 15 år. Nye funn i nærområdet har siden forlenget perspektivet til 2050.
– Det betyr arbeidsplasser og industriell utvikling i nord, men gir også en geopolitisk dimensjon. Tilstedeværelsen i Barentshavet er suverenitetshevdelse, som er nesten like viktig som energiproduksjon, fremholdt Wulff.
Petoro-sjef Kristin Fejerskov Kragseth trakk frem Johan Castberg som et eksempel på hvordan ny infrastruktur kan utløse ytterligere ressursvekst. Feltet, som startet produksjonen i 2025 og nå produserer rundt 220 000 fat olje per dag, har bidratt til økt leteaktivitet i området. Det siste året er det gjort flere nye funn i nærheten av feltet.
– Når infrastrukturen først er på plass, blir terskelen lavere for å sette nye funn i produksjon, og med kort utbyggingstid, sa hun.
Flere av deltakerne trakk frem Barentshavets betydning for Europas energiforsyning og Norges rolle i nordområdene.
Norge er Europas største leverandør av naturgass og dekker rundt 30 prosent av gassforbruket i EU.
Samtidig har EU de senere årene diskutert et mulig moratorium mot olje- og gassaktivitet i Arktis.
Wulff mente det er et gap mellom den politiske retorikken og Europas faktiske energibehov.
– Politikken stemmer ikke helt med praksis. De som arbeider med disse spørsmålene vet at Europa fortsatt er avhengig av energi fra norsk sokkel, også fra Barentshavet, sa han.
Kragseth delte vurderingen.
– Alle analyser viser at Europa vil ha behov for energi i lang tid fremover. Vi mener det er mulig å produsere olje og gass i arktiske områder på en trygg og sikker måte, sa Kragseth.
Dagens infrastruktur i Barentshavet setter imidlertid en begrensning for økt produksjon av gass. I dag er eksportmulighetene i Barentshavet i praksis begrenset til LNG-anlegget på Melkøya, der kapasiteten dekkes av gass fra Snøhvit og snart også fra Goliat.
Øystein H. Rossebø i Gassco viste til tidligere studier av hvordan eksportkapasiteten fra Barentshavet kan økes, enten gjennom utvidelser på Melkøya eller en ny gassrørledning sørover.
– Dette kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, men det krever også bedriftsøkonomisk lønnsomhet, sa han.
Utfordringen er den velkjente «høna og egget»-problematikken: Det må påvises tilstrekkelige gassressurser før ny infrastruktur kan forsvares, samtidig som verdien av framtidige gassfunn er avhengig av at infrastrukturen faktisk bygges.
geo365.no: Vil lete etter gass – for første gang
Bred støtte til videre utvikling
Flere av deltakerne uttrykte forventninger til neste års petroleumsmelding, som skal stake ut kursen for en mer moden norsk sokkel.
Wulff etterlyste raskere prosesser, mindre byråkrati og nye samarbeidsformer mellom selskapene. Kragseth understreket at forutsigbarhet er viktigst for bransjen, samt fortsatt åpning av nye områder.
I den politiske delen av debatten var det bred støtte til videre utvikling i nord, men med ulike nyanser.
Arbeiderpartiets Nils Ole Foshaug la vekt på energisikkerhet, arbeidsplasser og behovet for brede politiske forlik som kan gi næringen langsiktig forutsigbarhet.
Frps Kristoffer Sivertsen argumenterte for å åpne betydelig flere områder for petroleumsaktivitet, inkludert områder lenger nord i Barentshavet.
Forbundsleder Frode Alfheim i Styrke understreket betydningen av et bredt forlik om petroleumsmeldingen for å sikre stabile og langsiktige rammevilkår. Han trakk frem Wisting som et viktig prosjekt for den videre utviklingen av Barentshavet.
– Det kan ikke være jojo-aktivitet. Skal folk bosette seg og bygge karriere i nord, må aktiviteten være jevn og forutsigbar, sa Alfheim.