Wisting er det største funnet på norsk sokkel som ikke er bygd ut, og utvinnbare volumer er anslått til nærmere 500 millioner fat oljeekvivalenter. Funnet fra 2013 ligger 310 km nord for Hammerfest og planlegges med en produksjonsperiode på rundt 30 år.
I driftsfasen legges det opp til totalt 32 produksjons- og vanninjeksjonsbrønner, hvorav 18 horisontale produksjonsbrønner og 14 horisontale injeksjonsbrønner. Boring og ferdigstillelse vil pågå i 2-3 år, og rundt halvparten av brønnene planlegges klare til produksjonsstart.
Wisting kan bli det fjerde feltet i produksjon i Barentshavet, etter Snøhvit, Goliat og Johan Castberg, og også verdens nordligste.
Nå har Equinor og lisenspartnerne tatt steget videre og sendt et forslag til program for konsekvensutredning på høring. Et konseptvalg er planlagt mot slutten av 2026, og en endelig investeringsbeslutning kan komme i slutten av 2027.
Det ble gjennomført en konsekvensutredningsprosess for Wisting allerede i 2021 og 2022, men videre utvikling ble utsatt grunnet høye kostnader og et stramt leverandørmarked. Siden har partnerne gjort forbedringer for å sikre at en eventuell utbygging blir sikker, effektiv og ikke minst lønnsom.
Én av endringene i den nye prosessen mot et konseptvalg er at partnerskapet går bort fra tidligere planer om kraft fra land, som har blitt vurdert som teknisk komplekst og kostbart blant annet på grunn av lang avstand til land, og heller vil utrede en løsning for fangst og lagring av CO2.
Kraftforsyningen på Wisting planlegges basert på lokal kraftproduksjon med en gassturbin. Løsningen som vurderes innebærer at eksos fra turbinen ledes gjennom et CO2-fangstanlegg basert på aminteknologi. Her skilles CO2-gassen ut, før den komprimeres og transporteres via rør til et egnet lager.
To aktuelle lagringsalternativer trekkes frem: Et lokalt reservoar i vannsonen sør for Wisting, eller Intrepid Eagle-strukturen rundt 60 km nord for funnet. Sistnevnte er også aktuell for gasshåndtering, noe som kan åpne for samordning av infrastruktur for både naturgass og CO2.
Mens det lokale alternativet vil gi kort transportavstand og en mer feltintern løsning, kan Intrepid Eagle gi større fleksibilitet og lagringskapasitet. Begge alternativene forutsetter myndighetsgodkjenning og dokumentasjon av sikker lagring under havbunnen.
Dersom dette realiseres, vil det være blant de første fullskala CCS-løsningene integrert på en flytende produksjonsinnretning (FPSO).
Gasshåndteringen blir en nøkkelutfordring for prosjektet. Wisting har begrensede gassressurser sammenliknet med kraftbehovet over levetiden. Det betyr at feltet ikke nødvendigvis kan dekke eget energibehov med produsert gass hele tiden. For å håndtere dette vurderes to hovedløsninger.
Det ene er å sende gass i en ny rørledning til Intrepid Eagle for lagring og senere tilbakeproduksjon. Det andre er eksport via en lengre rørledning til Melkøya LNG-anlegg gjennom Johan Castberg- og Snøhvit-systemet.
I begge tilfeller legges det opp til at gassen på sikt må returneres til Wisting. Dette innebærer i praksis en toveis gasslogistikk, der gass både eksporteres og senere importeres tilbake til feltet. Dette skyldes at gassturbinen vil ha behov for jevn gasstilførsel gjennom hele feltets levetid.
Denne gasslogistikken henger også sammen med CCS-planene. Dersom CO₂ skal fanges og lagres i undergrunnen, vil infrastrukturen og reservoarene rundt feltet potensielt måtte håndtere både naturgass og CO₂, noe som øker kompleksiteten – men som også kan gi samordningsgevinster.
Rettighetshavere i Wisting er Equinor (operatør, 42,5 prosent), Aker BP (27,5 prosent), Petoro (20 prosent) og INPEX Idemitsu Norge (10 prosent), gitt myndighetsgodkjennelse av foreslåtte transaksjoner mellom Equinor og Aker BP.