Norge har store mineralressurser og Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordartsmetaller (REE). Til tross for ny minerallov, statlig planprosess av Fensfeltet og tettere internasjonalt samarbeid, frykter flere aktører at landet ikke klarer å holde tempoet oppe i konkurransen med USA og Kina.
Det var hovedbudskapet under en debatt arrangert av Institutt for energiteknikk (IFE) under Arendalsuka.
IFEs forskningsdirektør Christian Dye viste til at etablering av nye gruver er komplekse og tidkrevende prosesser, samtidig som etterspørselen etter kritiske mineraler øker raskt.
– Hvordan går vi raskere uten å ta snarveier? Vi ser mange initiativer, men opplever fortsatt liten endring i tempo, sa han.
Han trakk frem USA som et eksempel på et land som i større grad omsetter ambisjoner til handling gjennom betydelige investeringer i komplette mineralverdikjeder.
Frykter å miste muligheten
Blant de mest utålmodige stemmene i debatten var Birger Solberg i Rare Earths Norway (REN). Han advarte mot at norske prosjekter kan komme for sent til å ta del i EUs satsing på kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials Act, CRMA).
REN har ambisjoner om å utvikle Fensfeltet, som rommer Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordartsmetaller og er tillagt stor strategisk betydning av både Norge og EU.
geo365.no: Europas største har blitt større
– Vår største frykt er at vi kommer for sent. CRMA rulles ut nå. Hvis vi ikke er modne nok, tar andre ballen, sa Solberg.
Rare Earths Norway har investert over 300 millioner kroner i prosjektet. Selskapet har tidligere opplyst at ett års forsinkelse koster rundt 100 millioner kroner, og har etterlyst større forutsigbarhet rundt tidsplanen for den statlige reguleringsprosessen.
REN frykter at manglende avklaringer, blant annet knyttet til hvor industriområdet skal etableres, kan føre til at prosjektet mister momentum i konkurransen om europeisk finansiering og industrielle partnerskap.
Ifølge Solberg handler utviklingen av en europeisk verdikjede for sjeldne jordartsmetaller ikke lenger bare om det grønne skiftet.
Han viste til at REE er definert av EU som de mest kritiske råstoffene med tanke på forsyningssikkerhet, og understreket at spørsmålet i økende grad handler om sikkerhetspolitikk for Europa, NATO og Norge.
Han advarte samtidig mot at Europa kan bli tvunget til å forholde seg til betingelser satt av Kina dersom kontinentet ikke lykkes med å etablere egne verdikjeder for sjeldne jordartsmetaller.
Viste til flere grep
Næringsminister Cecilie Myrseth sa hun forstår utålmodigheten i næringen, og bekreftet at mineraler står høyt på dagorden for regjeringen. Hun viste til at regjeringen allerede har gjennomført flere tiltak for å øke tempoet.
Myrseth trakk blant annet frem den nye mineralloven, økte bevilgninger til kartlegging gjennom Norges geologiske undersøkelse (NGU), arbeidet med å innlemme EUs Critical Raw Materials Act i norsk lovverk og beslutningen om statlig plan for Fensfeltet.
– Fensfeltet er ikke bare viktig for Norge, men også for Europa og våre allierte, sa Myrseth.
Hun understreket samtidig at raskere prosesser ikke må gå på bekostning av kvalitet.
– Noen ting tar tid. Det viktigste er at regelverket er så effektivt og forutsigbart som mulig, uten at vi hopper over nødvendige prosesser, sa hun, og påpekte at den nye mineralloven i tillegg til tempo også skal bidra til økt lokal aksept.
Lars Joakim Hanssen i Norsk Industri mente den nye mineralloven er et viktig skritt i riktig retning, og understreket viktigheten av at den faktisk bidrar til raskere og mer samordnet saksbehandling. Han påpekte også nødvendigheten av et tett samarbeid med Europa, som står i fare for å bli skvist mellom Kina og USA dersom kontinentet ikke lykkes med å bygge egne forsyningskjeder for kritiske råstoffer.
Etterlyser mer forskning
IFE har arbeidet med sjeldne jordartsmetaller siden 1960-tallet, og Dye fortalte at instituttet allerede på 1970-tallet var involvert i produksjon av yttriumoksid i Norge.
Han mente høyere tempo ikke bare handler om reguleringer og kapital. Dye viste til at etablering av nye mineralverdikjeder, som ved Fensfeltet, krever omfattende forskning og teknologiutvikling i alle ledd.
Han etterlyste økte midler til forskning og utvikling, og mente mer forskning kan redusere usikkerheten i prosjektene og styrke kompetansen gjennom hele verdikjeden.
Deltakerne var langt på vei enige om at Norge har ressursene, kompetansen og de politiske ambisjonene som trengs for å bygge en verdikjede for kritiske mineraler. Den store usikkerheten er om prosjekter som Fensfeltet utvikles raskt nok til å bli en del av de europeiske verdikjedene som nå tar form.