Mengden med knokler fra norsk steinalder er svært begrenset. Professor Knut Andreas Bergsvik ved Universitetet i Bergen fremholder at det kun er funnet skjelettdeler fra seks individer.
Det beste vi har å vise til er Visteguttens 8 000-8 300 år gamle nesten komplette skjelett som ble funnet i Rogaland allerede i 1907. Dessuten har vi Sol som ble funnet i 1994, og som med 9 300 år er det eldste skjelettet som noen gang har blitt funnet her i landet. Men for begge gjelder at det «bare» er funnet knokler. Det er ingen rester etter klær, tenner, hår eller indre organer. Derfor er det mye informasjon vi har gått glipp av.
For Ismannen Ötzi, som ble funnet i Alpene i 1991, stiller det seg annerledes. Han levde for 5 300 år siden (yngre steinalder, etter norsk «definisjon») og er unik i verdenssammenheng. Hele kroppen «med hud og hår» var naturlig mumifisert, og derfor kunne forskerne kaste seg over hud, tenner, hår, negler, samt indre organer og bløtvev, så som magesekken, tarmer, hjerne, hjerte, blodkar, lunger, lever og galleblære. Ikke nok med det, sko, verktøy og våpen var også bevart. Det var nok materiale for tverrvitenskapelig forskning som – mer enn 30 år etter funnet – fortsatt er gjenstand for avanserte analyser og nye resultater.
Det er derfor ingen tvil om at Ötzi har vært en gedigen gave til steinalderforskningen. Det har den også vært til folk flest. Italienerne har bygget et fantastisk museum i Bolzano.
Jeg har tidligere formidlet mine inntrykk herfra i en artikkel på geo365.no: «Blødde i hjel i 3 000 meters høyde».
Ny forskning på DNA har gitt interessante resultater, og jeg våger den påstand at DNA har blitt arkeologenes Rosetta-stein[1].
Den nye forskningen viser at Ötzi hadde uvanlig høy andel genetisk opphav fra de første jordbrukerne som kom til Europa fra Anatolia (Lilleasia, det meste av Tyrkia, mellom Svartehavet i nord, Middelhavet i sør og Egeerhavet i vest), og svært lite innslag fra både vestlige jeger-sankere og senere steppefolk. Dette tyder på at han tilhørte en relativt isolert alpebefolkning
The genetic makeup of most present-day Europeans has resulted mainly from the admixture of three ancestral groups: western hunter-gatherers gradually merged with early farmers who migrated from Anatolia about 8,000 years ago and who were later on joined by Steppe Herders from Eastern Europe, approximately 4,900 years ago.
Ny forskning med DNA forteller også at Ötzi sannsynligvis hadde mørkere hud enn tidligere antatt, mørke øyne, at han var disponert for å miste håret i tidlig alder, og derfor kan ha vært nesten skallet da han døde.
… as a mature man, he most likely no longer had long, thick hair on his head, but at most a sparse crown of hair. His genes, in fact, show a predisposition to baldness
Genene hans viser dessuten anlegg for overvekt, type 2-diabetes og at han var disponert for hjerte- og karsykdommer. En aktiv livsstil var imidlertid vanlig på den tiden og kan ha forsinket eller forhindret forverret helse. DNA har videre vist at han hadde borreliose, var laktoseintolerant (tålte ikke søte melkeprodukter) og hadde blodtype O positiv. Det har ikke blitt undersøkt om Ismannen hadde spesielt mye brunt fett, og om han derfor bedre tålte kulde enn vi nordmenn gjør i dag. Analysene av Ötzis arvestoff viser uansett hvor mye det er mulig å lære om steinaldermennesker, gitt at genomet er fullstendig.
[1] Rosetta-steinen revolusjonerte forståelsen av egyptisk historie fordi den gjorde det mulig å tyde egyptiske hieroglyfer basert på at den samme teksten var skrevet på tre ulike språk.