Regjeringens arbeid for grønn konkurransekraft kommer og går, men bransjens behov for utvikling og modernisering består.
Forfatter: Guest Author
Seismologiens ”Grand old man” Markvard A. Sellevoll (født 14/11 1923) kunne ha tatt livet med ro som pensjonist, men har fremdeles sitt daglige virke ved Institutt for den faste jords fysikk (IFJ) ved Universitetet i Bergen. Etter hovedfag i geologi og stipendiatstillinger i mineralogi ble det landbasert seismologi og marin geofysikk som skulle prege hans tilværelse i mer enn 40 år. I løpet av denne tiden har Sellevoll medvirket sterkt til at Norge har tatt spranget fra en europeisk jumboplass til å bli ledende innen produksjon av industriseismikk. Og da petroleumsaktiviteten på norsk sokkel skjøt fart hadde Jordskjelvstasjonen allerede utdannet høyt kvalifiserte kandidater som sto klar til å gå inn i ledende stillinger. Markvard Sellevoll har også vært en sentral aktør bak utviklingen av Norges seismologiske stasjonsnett og ledende kompetanse i deteksjonsseismikk. Framsynthet, et godt fagmiljø og en bred kontaktflate mot industrien og det internasjonale forskningsmiljøet preget Jordskjelvstasjonen under Sellevolls ledelse. Dens hundreårige historie er nå dokumentert i en bok skrevet av Markvard Sellevoll og Eirik Sundvor.
Artiklene om tidligere norske geologer er ment som et forsøk på å se dem med dagens geologiske øyne. De har ikke som formål å være faglig-historiske bidrag.
Han fikk svært god internasjonal anerkjennelse, og hans geologiske tegninger står for evigheten.
Han var en svært anerkjent forsker, men var sterkt påvirket av tidsånden og valgte å ofre den svært lovende vitenskapelige karrieren for å hjelpe frem en livskraftig bergindustri.
Den svenske geologen vil for alltid bli husket som den som først forstod at i Den kaledonske fjellkjeden ligger eldre bergarter over yngre bergarter.
Han var nytenkende og viste evne til interdisiplinær tenkning. Men den usedvanlig allsidige forskeren ble ikke anerkjent i samtiden.
Det er fortsatt en lang vei å gå for å sikre forutsigbarheten i bergverksbransjen.
Årelange diskusjoner med Havrettskommisjonen har nå gitt oss de endelige grensene under vann mot våre nabostater. Det er et solid stykke geologisk arbeid som ligger bak sluttresultatet.
Dyphavet er en fremtidig arena for å produsere metaller, og på grunn av petroleumsindustrien er Norge vel skikket til å forvalte egne ressurser.