Et kjedelig utslag av pandemien og fortolkningen av myndighetenes nasjonale retningslinjer er at Oljedirektoratet (OD), inntil videre, har stengt kjernelageret sitt (Geobank). Mange som arbeider med økt geologisk forståelse av sokkelens geologi, herunder kilde- og reservoarbergarter, lider under dette. Det gjelder studenter, forskere så vel som oljeselskaper.
Det unike med kjernelageret er at «hvem som helst» i utgangspunktet kan søke om tilgang til steinprøver fra hele den norske sokkelen, og uten kostander, i seg selv et unikt system og et betydelig gode fra myndighetenes side.
En nasjonal verdi
Men nå er det ingen som slipper inn, heller ikke geologer i oljeselskapene eller professorer på universitetene. Siden første kvartal 2020 har lageret vært stengt.
Det faller professor Dag Arild Karlsen ved Universitetet i Oslo tungt for brystet.
– Mer enn 30 års virksomhet med analyser og utredningsarbeid av kjernemateriale har demonstrert både økonomiske og vitenskapelige merverdier for nasjonen. Slik sett er ressursen av nasjonal verdi og burde muligens vært særbehandlet når det gjelder nedstengningskravene, fremholder han.
– ODs kjernelager er i særklasse den viktigste ressursen vi har for å øke forståelsen av sokkelgeologien, og det representerer en formidabel ressurs for forskning, utredningsarbeid og utdannelse. I et internasjonalt perspektiv er dette ganske spesielt. Vi er sikkert bortskjemte med denne ressursen her hjemme, ikke minst når det kommer til ODs unike service, men stengningen gjør oss også sårbare når ressursen temporært er borte, påpeker Karlsen
Han viser til talløse publikasjoner i norske og utenlandske tidsskrifter som er basert på analyser av steinprøver hentet på kjernelageret, og denne ressursen – hevder Karlsen ubeskjedent – har gjort at norske forskere har blitt ledende i verden når det gjelder forståelse av dannelse, migrasjon og opptreden av olje og gass. Spesielt trekker han fram metodikk som i dag benyttes av oljeselskaper over hele verden, og som også har resultert i flere funn på norsk sokkel.
– Viktigheten av kjernelageret som grunnlag for oljeletingen er derfor betydelig, slår Karlsen fast, og mener derfor at norske miljøers interesser må gå foran hensynet til eksempelvis tilgang til lageret for folk fra andre nasjoner – som kan være belagt med internasjonale reiserestriksjoner.
Men ikke bare oljeletingen lider.
Fra 1. mai vil de fleste artiklene i geo365.no ligge bak en betalingsmur.
Fremtidsplaner går i vasken
– Mangelen på adekvat prøvemateriale fra ODs kjernelager er ødeleggende for utdannelsen av både master- og doktorgradsstudenter, mener Karlsen.
Han forteller at han i løpet av det siste året har opplevd terminering av prosjekter grunnet manglede materiale, og problemer med å starte nye prosjekter pga. usikkerhet som gjelder tilgang på materiale for forskning og studier.
– Våre studenter innen petroleum arbeider i særlig grad med tidsrelevant sokkelmateriale, og vi har ikke kunnet ta opp nye studenter innenfor dette temaet. Vi rammes bredt, og studieløpene og fremtidsplaner går i vasken. Konsekvensen kan være at oljeindustrien om noen år vil mangle kvalifiserte kandidater.
– På Blindern opplever vi at laboratoriene står tomme, en trist situasjon i en tid med økende råvare- og oljepriser, forteller Karlsen.
En forhastet reaksjon?
Ifølge forskeren var det kanskje likevel ikke nødvending å lukke lagrene hermetisk.
– Smittepresset i kjernelageret er særdeles lavt, i og med at det ikke vrimler med folk der, det er mest stein. Det er heller ikke nødvendig å gå dit via resepsjonen og gjennom hele bygget, det er faktisk mulig å gå rett inn, den samme veien som steinen kommer. Alternativt kunne det bli satt opp partytelt utenfor, og med en slik løsning ville det neppe være stort smittepress, hevder Dag Arild Karlsen, en lett frustrert professor, som mener at «det beste» her kan ha blitt «det godes verste fiende».
Karlsen har henvendt seg direkte til Oljedirektoratet, og ledelsen svarer at de har stor forståelse for bekymringene og forsikrer ham om at «OD gjør løpende vurderinger ut fra overordnede retningslinjer og smittevernhensyn for å sikre at vi kan åpne våre fasiliteter så snart det lar seg gjøre. Alternative arbeidsmetoder inngår også i disse vurderingene».