Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard melder at de har overlevert Helhetlig tiltaksplan for Folldal gruver til Nærings- og fiskeridepartementet. Planen beskriver hvordan forurensning fra tidligere gruvevirksomhet kan gripes fatt i.
Et grovt overslag tilsier at tiltaksarbeidet vil koste ca. 220 millioner kroner.
Folldal Gruver ble lagt ned i 1993 etter å ha vært i drift siden 1748.
Elva Folla, som renner ut fra det gamle gruveanlegget i Nord-Østerdal der kobber, svovel og sink ble tatt ut, er sterkt preget av driften. Beregninger har vist at det årlig renner ut 15 tonn kobber, 10 tonn sink, 200 tonn jern og 1 000 tonn sulfat. Resultatet er rødfargede elvebredder uten spor av fisk.
Direktoratet har engasjert en prosjektleder som sammen med en gruppe norske og internasjonale eksperter har utarbeidet tiltaksplanen.
Ekspertgruppen har konkludert med tre tiltak som må gjennomføres.
- Grøftesystemet og survannsnettet må utbedres slik at en minimerer mengden rent vann som tilføres gruveområdet, dette skal også bidra til å redusere mengden forurenset vann som dannes og som må behandles.
- Gruvemassene sikres mot avrenning ved at de dekkes til med et tett sjikt som beskytter mot inntrengning av vann/nedbør og reduserer mengden vann som må behandles. Det er imidlertid ikke alle områder som egner seg til dette på grunn av terrengformen og at området også skal bevares som et kulturlandskap.
- Det etableres et renseanlegg med slamhåndtering for å få behandle det forurensede vannet før det går ut i Folla. Det er foreslått et aktivt renseanlegg hvor det tilsettes kalk slik at vannet kan nøytraliseres og metallene felles ut. Dette krever et deponi for slammet med kalk og metaller som dannes.
– Nesten 250 års gruveaktivitet i Folldal og omegn har medført en betydelig forurensning av natur og vassdrag i området. Mineraler er en forutsetning for det grønne skiftet, men de må utvinnes på bærekraftig vis. En helhetlig tiltaksplan er et godt utgangspunkt for å få løst miljøutfordringene i området, sier næringsminister Jan Christian Vestre i pressemeldingen fra direktoratet.
Ti år etter nedleggelsen av gruvene, i 2003, ble Nærings- og handelsdepartmentet pålagt av Statens forurensningstilsyn (Miljødirektoratet) å ta grep. Departementet godtok det ikke og klaget.
To år etter, i 2005, kom vedtaket fra Miljøverndepartementet – staten må stoppe forurensningen fra gruveanlegget.
Siden 2006 har Direktoratet for mineralforvaltning testet ulike miljøtiltak, og i 2015 utarbeidet Norges Geotekniske Institutt (NGI) på vegne av direktoratet en rapport der de vurderte mulige tiltak for å oppnå Miljødirektoratets pålegg.
Ifølge Direktoratet for Mineralforvaltning har de ulike tiltakene og forsøkene som ble utført tidligere ikke vært tilstrekkelige for å oppnå en forbedring av miljøtilstanden. Likevel utgjør disse i dag en solid og viktig kunnskapsbase for tiltakene som skal starte i 2022 (forutsatt at de blir vedtatt i Stortinget).
Randi Skirstad Grini, direktør for Direktoratet for mineralforvaltning, sier til nrk.no at det er viktig å gjennomføre tiltaksplanen for å oppfylle pålegget fra Miljødirektoratet, men også fordi det vil være et stort og viktig skritt i retning av en mer bærekraftig mineralindustri i Norge.
– Det viser at vi også er i stand til å rydde opp etter oss, sier hun til nrk.no.
Tiltakene er foreslått utført i perioden 2022 til 2025. Budsjettbehov og finansiering av tiltakene vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen.
