Utfordringene i berg- og anleggsbransjen gjør det nødvendig med et sterkt fokus på helse og miljø. Det aller viktigste aktørene kan gjøre er å investere i informasjon basert på den kunnskapen vi allerede har.
Aktuelt
En norsk forsker publiserte i 1877 det første kjente kart av en vulkansk askesky.
Bruk av elektriske motstandsmålinger kan gi en rask og rimelig oversikt over grunnforholdene. Samtidig kan de bidra til at geotekniske boringer gjøres mer målrettet.
Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen på Grønland, i Atlanterhavet og i Europa.
To romsonder er nå på full fart mot to fjerne mål. De må sees på som en langsiktig investering i grunnforskning som ventelig vil gi høy samfunnsøkonomisk avkastning.
De to geologene hadde en klar ambisjon. Drøyt tre år senere er de godt fornøyd. Statoil er tildelt operatørskap på to blokker i Angola – i hard konkurranse med en rekke internasjonale giganter.
I september blir spørsmålet om hvordan vi kan integrere teknisk naturvitenskapelig kunnskap i norsk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid belyst på et heldagsseminar i Trondheim.
Fremragende forskningsresultater over flere år har gitt prisdryss. Men ingen av de tidligere hedersbevisningene kan måle seg med gullmedaljen han i sommer mottok av den italienske presidenten. Noen kaller den petroleumsforskningens Nobelpris.
Det vitenskapelige gjennombruddet kom allerede i 1954, i en alder av 30 år, men han har holdt stand langt forbi oppnådd pensjonsalder og var nylig medforfatter på tre artikler i prestisjetunge Science og Nature.
Christiania Spigerverk nølte ikke da beslutningen om å starte gruvedrift på Stjernøy var tatt. En ung bergingeniør ble betrodd den ansvarsfulle oppgaven med å lede oppbyggingen, og på rekordtid stod anlegget ferdig.