Langs spredningsryggene trenger kokhett, mineralrikt vann opp på havbunnen fra dypere lag. Mineralavsetningene danner sulfidforekomster som kan holde svært høye gehalter av en rekke metaller.
Dyphavsmineraler
The Metals Company sikter mot utvinning av polymetalliske noduler i Stillehavet fra slutten av neste år. Også norske leteselskaper har interesser i området.
Det er dyrere enn gull og benyttes i flyindustrien, til brenselsceller, romfart og i kraftige lyskilder. Oljedirektoratet har regnet seg frem til at norske dyphavsmineralforekomster kan besitte store volumer av det sjeldne jordartsmetallet scandium i forhøyede konsentrasjoner.
En fersk rapport fra Wood Mackenzie påpeker at verden trenger mer kobber til det grønne skiftet for de neste ti årene enn hva som vil være tilgjengelig fra den landbaserte gruveindustrien. Dyphavene kan bli redningen.
Loke Marine Minerals kjøper seg inn i to store havbunnsminerallisenser i Stillehavet og sikter mot produksjon i 2030.
Hydrotermiske kilder på havets bunn kan danne skorsteiner som er opptil flere titalls meter høye. Det varme og mineralrike vannet kan holde flere hundre varmegrader.
Aker BP er positive til åpning for mineralletelisenser på norsk sokkel slik at kommersielle aktører kan drive kunnskapsinnhenting. De vil imidlertid kun vurdere mineralutvinning om det er miljømessig og økonomisk forsvarlig.
Oljedirektoratet og NGU er ikke så uenige som NRK skal ha det til vedrørende kunnskapsgrunnlaget for marine mineralressurser. Direktørene mener vi må intensivere kartleggingen og åpne områder for å konkretisere og på sikt utnytte ressursene.
Leting etter havbunnsmineraler krever at norsk oljeteknologi blir utnyttet til fulle, og for å øke kunnskapen om miljøet i dyphavet er det helt nødvendig at industrien investerer.
NGU presiserer at Norge bør åpne for mineralleting på havbunnen, og at vi trenger mer geologisk kunnskap om havbunnsmineraler.