En ny eksplosjon i livets utvikling! Ordoviciske lag er karakterisert av rike forekomster av trilobitter, koraller, pigghuder, brachiopoder og blekkspruter. Totalt økte biodiversiteten fra ca. 200 marine familier i kambrium til rundt 500 i midtre ordovicium.
Geoforskning
Livets mangfold eksploderte tidlig i kambrium, og de viktigste dyre- og plantegruppene utviklet seg videre i ordovicium inntil en dramatisk utdøing fant sted helt i slutten av ordovicium. Geologene antar at klimaendringer og omfattende istider var de utløsende faktorene.
While the public gets the impression that there is a simple relationship between global warming and sea level rise, often underwritten by geoscientists with inadequate knowledge, it can be argued that sea level changes are a result of many factors. This makes the prediction of future trends difficult and unreliable.
De første virveldyrene – fiskene – oppsto allerede i kambrium, men vi sier gjerne at devon er fiskenes tidsalder. Det er fordi d fleste store fiskegruppene ble utviklet på denne tiden, og fiskene dominerte etter hvert livet både i havet og i innsjøene.
Masseutslettelsen i slutten av perm utryddet nesten alt plante- og dyreliv, både i havet (95 %) og på land. Bare noen få plante- og dyrearter overlevde, og det tok flere millioner år før livet kom i normal gjenge.
Vår kunnskap om grenseområdet mellom den flytende ytre kjernen og den overliggende faste mantelen er gjenstand for en liten revolusjon. Nå er vi på en helt annen måte enn tidligere i stand til å forstå bevegelsene i Jordens indre.
Luften vi puster inn. Vannet vi drikker. Maten vi spiser. Alt dette hører med til vårt naturlige miljø og er livsviktig for oss. Men det kan være farligere enn de fleste av oss aner. Fem milliarder menneskers helse er påvirket av geologien der de bor.
I 2004 avgjorde den internasjonale stratigrafikommisjonen (The International Commission on Stratigraphy) at inndelingen av jordas nytid (kenozoikum) i tertiær og kvartær skulle erstattes med inndelingen paleogen og neogen. Dette falt mange geologer – ikke minst ”kvartærgeologene” – tungt for brystet. Mange pustet lettet ut da samme kommisjon relanserte kvartær som begrep etter et vedtak i juni 2009.
Studier av oksygenisotoper tyder på at klimaet i jura stort sett var varmere enn i dag. Geologer antar at høyt innhold av drivhusgassen CO2 førte til en temperatur kanskje åtte grader varmere enn nå. Det varmere klimaet førte til endringer i biodiversiteten både til lands og i havet.
Platetektonikk er en teori som sier at Jorden er inndelt i syv store og en rekke mindre plater som beveger seg i forhold til hverandre. Jordens plater, som vi også kaller lithosfæren, varierer fra 70 til 300 kilometer i tykkelse.