Jærstrendene har et egenartet natur- og kulturlandskap med særpregede strandtyper som er helt unikt i Norge. Jærstrendene strekker seg 70 km langs kysten av Rogaland og er et svært populært mål for sport og friluftsliv.
Geoturisme
Det nakne, småkollete anortosittlandskapet preger området i og rundt Jøssingfjord. Vi ser med en gang at her må berggrunnen ha en helt spesiell sammensetning for å gi opphav til et så næringsfattig jordsmonn. Berggrunnsgeologien og istiden har skapt Jøssingfjordens form og hisorie.
Det er sjeldan å sjå ei så konsentrert samling av jettegryter og andre skuringsmerkje frå siste istida på ein så avgrensa stad som i Engevik. Grytene ved Engevik Gaard ligg slik til at det er mogeleg å opparbeida ein natursti i området. Lokaliteten viser korleis landskapet vart forma under den siste istida, og har stor pedagogisk verdi for skuleelevar og andre interesserte.
Hullet i Torghatten er et kjent landemerke med mange sagn knyttet til seg. Geologer mener at hullet er dannet i forbindelse med istidene. Øylandskapet rundt Brønnøy preges også av denne perioden, emn på en annen måte enn de mer kjente fjordene. Strandflaten er en viktig del av norsk natur- og kulturhistorie.
Landskapet på Leka skiller seg kraftig fra sine omgivelser, med sin karakteristiske farge og sine terrengformasjoner. Det kan virke som kulisser i en gammel westernfilm.
Okshornan er en majestetisk fjellrekke på Senja, og med storhavet som bakteppe gir fjellrekken magiske uttrykk. Kommunen kunne neppe valgt et mer treffende navn: Berg
To kalksteinsgrotter i Rana med kilometerlange ganger forteller om et geologisk fenomen som er både sjeldent og sårbart, men også om kjemisk oppløsning av en bergart som preger landskapet mange steder i Nordland.
Flotte fosser og canyon som skjærer seg gjennom bergarter fra flere geologiske epoker.
Åtte dolomittsøyler dannet sent i urtiden flotter seg i strandkanten langs Porsangerfjorden.
I Glomfjord finnes et stort antall spylerenner dannet under siste istid som dekker en hel fjellside. De er lett tilgjengelig langs riksveien. En spylerenne er dannet av smeltevannselver langs iskanten. Spylerenner finnes oftest i løsmasser, men kan også forekomme i fast fjell, helst i karbonater som er lettere oppløselig enn klastiske bergarter.