Geoturisme

Det er isbjørn, uberørt natur og villmarksopplevelser som turarrangørene frister tilreisende med. Uten den tradisjonsrike gruvedriften hadde det imidlertid ikke vært noe fungerende samfunn for å ta i mot besøkende. Heldigvis er det fremdeles mange minnesmerker å finne for den interesserte geoturist i Longyearbyen.

Vårt store geologiske mangfold har betydd mye for nordmenn gjennom hundreder og tusener av år. Det er derfor på høy tid at vi øker oppmerksomheten rundt våre geologiske severdigheter og vår felles geologiske nasjonalarv. For ytterligere å fremheve betydningen av norsk geologis bidrag til samfunnets velstand starter nå også kåringen av et Geologisk nasjonalmonument.

Sommeren 1820 drog Baltazar Mathias Keilhau og Christian P.B. Boeck til fjells. Hensikten var å lære mer om botanikken og geologien i Jotunfjeldene, men de unge forskerne greide ikke å motstå fristelsen til å bestige de majestetiske toppene de var omgitt av. De bestigningene de foretok og oppdagelsene de gjorde, ble formidlet til både lek og lærd, og gav dem tilnavnet «Jotunheimens oppdagere».

Da iskappen la seg kvelende over landet for om lag 115.000 år siden, ble planter, dyr og fugler langsomt presset ut til et liv sør for iskanten i Nord-Tyskland og Polen. Omtrent 100.000 år senere startet ”hjemreisen”.

Den er lengre enn Alpene. Den er lengre enn Pyreneene. Vi snakker om den nærmest endeløse rekken av vakre fjell som utgjør Norges egen fjellkjede. Men den har ikke et eget navn. Foreløpig. Nå kan du være med og gjøre noe med det!

Den er millioner av år gammel. Likevel mangler den et navn. Derfor legger Norsk Geologisk Forening opp til en navnekonkurranse der alle fjellinteresserte inviteres til å delta.

Dette er grunnstammen i fjellkjeden. Tre lag. De eldste ligger under og over. Det yngste ligger i
midten. Underlig. Forklaringen er store flak med urtidsbergarter som ble skjøvet inn over landet
under den kaledonske fjellkjededannelsen. Under Hardangerjøkulen ligger et mektig vitnesbyrd.