Ved å tenke litt utradisjonelt har to nordnorske oljeselskaper bidratt til å øke forståelsen for Barentshavets geologi og prospektivitet. Ny seismikk med høyoppløselig kilde gjør susen.
Olje og gass
Bruk av flymagnetiske data gir grunnlag for en helt ny tolkning av den sen-paleozoiske utviklingen i det sørvestlige Barentshavet. Nå er det ”nordvest-sørøst” som gjelder.
Det vestlige Barentshavet er fortsatt langt på vei upløyd mark. Derfor er det nødvendig å ta i bruk geologiske verktøy og metoder for å oppnå en grunnleggende forståelse.
Tålmodighet er en dyd. Det er hva historien bak funnet av Skrugard kan lære oss om dynamikken i letingen etter olje og gass.
Med to funn på rappen har en ny oljeprovins blitt påvist i Barentshavet. Og alle som kjenner området regner med at det er mye mer å finne.
Når et samlet Storting i desember slo fast at petroleumsindustrien er en næring for framtida, er optimismen stor i norsk petroleumsnæring. Men det finnes utfordringer. Disse må industrien og myndighetene håndtere sammen.
Ti år har gått siden EMGS overrasket olje- og gassindustrien med ny teknologi som kan detekterer olje- og gass i undergrunnen. Mange var skeptiske til at noe slikt kunne være mulig, men nå er det uomtvistelig vist at teknologien virker.
Gjennom et omfattende geologisk arbeid har Oljedirektoratet kartlagt potensialet for lagring av CO2 i norsk sektor av Nordsjøen. Studiet viser at Norge kan ta vare på utslippene fra Europa i mange, mange tiår fremover.
Statoils geovitere har utviklet en metode for å kartlegge utbredelsen, tykkelsen og kvaliteten på kildebergarter. Dermed har de skaffet selskapet et konkurransefortrinn som de har tatt fordel av i mange år.
Et tokt i fjor høst konkluderer med oppsiktsvekkende resultater. Det er mye som tyder på at den smale Jan Mayenryggen midt i Norskehavet har et aktivt petroleumssystem.