Alle snakker om Barentshavet. Og det vil vi fortsatt gjøre. For i år skal det bores en rekke avklarende letebrønner – «wildcats» – som kan komme til å bekrefte at dette er en rik petroleumsprovins.
Olje og gass
Det lukter olje!
Svalbards sedimentære lagrekke inneholder en rekke organisk rike bergarter med gode kildebergartsegenskaper. De mange likhetene med Barentshavet viser at kunnskapen om dem er svært viktig i den videre utforskningen av det sørlige Barentshavet, men kanskje er den vel så betydningsfull når letingen etter olje og gass flytter seg videre nord- og østover.
I USA har oljeselskapene gått av hengslene for å sikre seg areal der det kan produseres gass fra skifre. Derfor kunne vi ikke vente annet enn at det også ble gjort et forsøk i den kambriske alunskiferen hos våre naboer i øst.
Opptil 200 meter høye gass-skyer har blitt oppdaget på vestflanken av Loppahøgda. Dyptliggende sprekker og forkastninger som åpnet seg da iskappen over Barentshavet forsvant kan være forklaringen.
Alt skulle være duket for at geologene inntok norske medier med bravur og fylte dem med innsiktsfulle meninger og artikler om alt fra olje, via klimaendringer til dannelsen av fjell. Men er det slik? Hvor mye preger egentlig norske geologer riksavisene? Svaret er nedslående: Vi er nesten usynlige.
“Vi ser på Barentshavet som en pose Twist”, sier geologene i PGS Reservoir i Oslo. Det er mye som frister, men du må få oversikt og plukke ut de beste bitene. For hvem vil vel ha bananen?
Store mengder med høykvalitets 2D- og 3D-seismikk gjør jobben enklere for geologene som skal finne enda mer olje og gass i Barentshavet. Godt definerte feller, skoleeksempler på direkte hydrokarbonindikatorer, samt bekreftede så vel som ubekreftede letemodeller, gjør at de utlyste blokkene i 22. runde får stor oppmerksomhet.
Den tidligere oppfatningen om at triasavsetningene i Barentshavet representerer en tektonisk rolig periode, med avsetninger på en stabil plattform, gjelder ikke lenger. Vi tror nå at forkastningsaktivitet spilte en betydelig rolle i utviklingen av bassenget, noe som er positivt med hensyn på mulighetene for å finne olje og gass.
Mens petroleumssystemene i Nordsjøen og Norskehavet domineres av kun én kildebergart og en enkel innsynkningshistorie, karakteriseres Barentshavets petroleumssystemer av flere kildebergartsformasjoner og gjentatte episoder med hevning og erosjon, noe som sterkt påvirker hvor oljen finnes i dag.
Recent discoveries in the Barents Sea, such as the Skrugard, Havis, Wisting and Gohta discoveries, have revitalized hydrocarbon exploration in the Barents Sea.