I Øst-Afrika har Statoil vært med og åpne en helt ny gassprovins. De gode reservoarbergartene og de markerte strukturene skyldes storskala tektonikk relatert til oppsplittingen av Pangea og Afrika.
Olje og gass
Et internasjonalt samarbeid resulterte tidlig på 1960-tallet i de aller første norske seismiske undersøkelsene utenfor de krystallinske fjæresteinene. Resultatene var oppsiktsvekkende.
Er det noen grunn til å måle resistivitet i undergrunnen før vi borer? Ja, mye tyder på det, hvis hensikten er å redusere risikoen når vi leter etter olje og gass. EMGS kan vise til gode eksempler over hele kloden, både på grunt og dypt vann.
De var blant landets aller første oljegeologer. Etter funnet av giganten Johan Sverdrup er de nærmest rikskjendiser. Suksessen skyldes en NØYE gjennomtenkt strategi basert på KUNNSKAP om E&P-syklusen samt SOLID erfaring fra norsk sokkel.
Alle snakker om Barentshavet. Og det vil vi fortsatt gjøre. For i år skal det bores en rekke avklarende letebrønner – «wildcats» – som kan komme til å bekrefte at dette er en rik petroleumsprovins.
Det lukter olje!
Svalbards sedimentære lagrekke inneholder en rekke organisk rike bergarter med gode kildebergartsegenskaper. De mange likhetene med Barentshavet viser at kunnskapen om dem er svært viktig i den videre utforskningen av det sørlige Barentshavet, men kanskje er den vel så betydningsfull når letingen etter olje og gass flytter seg videre nord- og østover.
I USA har oljeselskapene gått av hengslene for å sikre seg areal der det kan produseres gass fra skifre. Derfor kunne vi ikke vente annet enn at det også ble gjort et forsøk i den kambriske alunskiferen hos våre naboer i øst.
Opptil 200 meter høye gass-skyer har blitt oppdaget på vestflanken av Loppahøgda. Dyptliggende sprekker og forkastninger som åpnet seg da iskappen over Barentshavet forsvant kan være forklaringen.
Alt skulle være duket for at geologene inntok norske medier med bravur og fylte dem med innsiktsfulle meninger og artikler om alt fra olje, via klimaendringer til dannelsen av fjell. Men er det slik? Hvor mye preger egentlig norske geologer riksavisene? Svaret er nedslående: Vi er nesten usynlige.
“Vi ser på Barentshavet som en pose Twist”, sier geologene i PGS Reservoir i Oslo. Det er mye som frister, men du må få oversikt og plukke ut de beste bitene. For hvem vil vel ha bananen?