Ulønnsom fangst og lagring Det er ved fabrikken i Brevik at Norcem ønsker å etablere verdens første fullskala anlegg for CO2-fangst fra sementproduksjon. Nå er det opp til regjeringen og Stortinget om det skal bli noe av. Foto: Halfdan Carstens

Ulønnsom fangst og lagring

En fersk konsulentrapport viser at fangst, transport og lagring av CO2 fra NORCEM og Fortum Oslo Varme ikke blir lønnsomt med mindre kvoteprisene blir ti ganger høyere enn de er i dag.

I en nylig framlagt rapport (Kvalitetssikring (KS2) av tiltak for demonstrasjon av fullskala CO2-håndtering) såes det sterk tvil om det mye omtalte prosjektet for fangst, transport og lagring av CO2 (Northern Lights; geo365.no: «Et paradigmeskifte for norsk sokkel») vil være lønnsomt (geo365.no: Mot fullskala CCS).

Det er på oppdrag for olje- og energidepartementet og finansdepartementet at to konsulentselskaper har gjennomført kvalitetssikring av de to fullskala CO2-prosjektene med fangstanlegg hos Norcem og Fortum Oslo Varme, samt et transport- og lageranlegg i regi av Northern Lights (geo365.no: «Grønt lys for ny industri».

Ifølge rapporten skal demonstrasjonsprosjektet «vise at CO2-håndtering er mulig og trygt, bidra til læring for etterfølgende prosjekter, markeder og regulerende myndigheter, legge til rette for næringsutvikling og være et miljøtiltak som kan håndtere norske og andre lands CO2-utslipp.»

Fangst i tilknytning til sementproduksjon

Norcem vil bygge et fangstanlegg som kan fange om lag 400 000 tonn CO2 per år fra eksisterende utslipp fra sementfabrikken i Brevik. Fortum Oslo Varme (FOV) vil bygge et fangstanlegg som også kan fange om lag 400 000 tonn CO2 per år fra eksisterende utslipp fra avfallsforbrennings-/ varmegjenvinningsanlegget på Klemetsrud. Norcem slipper ut 800 000 ton CO2 hvert år, men det vil bare være nok «gratis» energi i form overskuddsvarme for fanging av det halve volumet. FOV må derimot kjøpe kraft for hele volumet av sitt fangstprosjekt.

Prosjektet Northern Lights planlegger for å sette i drift to fangstanlegg (Fortum Oslo Varme og Norcem i Brevik), transport med to skip fra Østlandet til Vestlandet og injeksjon av CO2 i to brønner på Aurora-lisensen sørvest for Troll-feltet. Tegning: Gassnova

Fire år til etablering

Industriaktørenes ansvar (Fortum/Norcem) vil være å utvikle, etablere og drifte CO2-fangstanleggene. Statens rolle (ved OED og Gassnova) vil være å yte tilskudd til etablering i en avtalt tiårig driftsperiode.

Hvis det blir gjort en investeringsbeslutning høsten 2020, basert på politikernes velvilje, vil hele kjeden kunne være operativ fra høsten 2024.

Hvis begge prosjektene (Norcem og FOV) blir vedtatt, går det mot lagring av 800 000 tonn CO2 per år. Norcem skryter av at deres prosjekt tilsvarer en reduksjon i utslippene fra 200 000 biler. Det totale, norske utslippene var i fjor til sammenligning hele 50 millioner tonn, mens verdens utslipp var 33 milliarder tonn, ifølge IEA.

Produksjonen av sement produserer fem til sju prosent av verdens samlede CO2-uslipp.

Per Brevik, Bærekraftdirektør i Norcem

I det store perspektivet er volumet altså lite (det vil kun gi en reduksjon på 0,002 prosent av verdens samlede utslipp), men som Per Brevik, bærekraftdirektør i Norcem sier, så er «vi nå klare til å bygge verdens første fullskala karbonfangstanlegg i sementindustrien». Vi forstår det slik at prosjektet kan være forløperen for andre sementfabrikker og gi Norcem et konkurransefortrinn i mange år fremover. Men det er ikke Norcem som betaler gildet. Det aller meste av investeringen er det staten som vil stå for.

Northern Lights

Transport- og lagerprosjektet gjennomføres i regi av Northern Lights og er del av «helkjede demonstrasjonsprosjektet» som inkluderer fangst av CO2 fra to mulige prosessanlegg beliggende ved Oslofjorden, transport av flytende CO2 fra fangstlokasjonen til et mellomlager og prosessanlegg lokalisert i Øygarden på Norges vestkyst og videre rørtransport til et CO2-lagringsanlegg under Nordsjøen. Selve lagringsanlegget er planlagt lokalisert innenfor lisensområdet EL001 i et område kalt Johansenformasjonen (geo365.no: «Har påvist reservoar og forsegling»).

Tvilsom lønnsomhet

«Tiltaket har en høy kostnad, med forventet P50-kostnad på 25,1 milliarder 2021-kroner,
ekskludert merverdiavgift, samlet for to fangstanlegg, transport med tre skip og lager med to
brønner, inkludert eventuelle avviklingskostnader for transport- og lagerprosjektet,» konkluderer rapporten.

Statens andel av kostnadene er betydelig, og dens samlede eksponering kan komme opp i NOK 22,2 milliarder (P85).

Redusert omfang med blant annet ett fangstanlegg (Norcem) vil i en minimumsløsning kunne redusere prosjektets P50-kostnad til NOK 15,3 milliarder og statens kostnad til NOK 13,9 milliarder (P85).

Rapporten konkluderer likevel med at «Demonstrasjonsprosjektet kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, gitt en ambisiøs klimapolitikk som gir CO2 -priser som er om lag ti ganger så høye som dagens kvotepriser». Antatt lønnsomhet henger altså på et globalt, og ikke kun et norsk perspektiv, «og legger til grunn en offensiv norsk og europeisk klimapolitikk i tråd med Parisavtalen».

Samtidig sier rapporten at «det er stor usikkerhet på nyttesiden, og tiltaket kan derfor også vise seg å være betydelig ulønnsomt».

I tillegg vurderer rapporten at det er en risiko for at kostnadsnivået i det norske demonstrasjonsprosjektet kan virke avskrekkende for aktører som vurdere å igangsette prosjekt for CO2-håndtering. Derfor vil «bevissthet om betydningen av lavest mulig kostnader være sentralt for realiseringen av eventuelle etterfølgende CO2-håndteringsanlegg».

Det forhold som imidlertid vil ha størst betydning for om det vil komme etterfølgende anlegg er hvordan utslippskostnaden til CO2 (kvotepris eller nasjonal avgift) står i forhold til CO2-håndteringskostnaden. Gapet forventes fortsatt å være høyt de kommende årene og tredjepartsfinansiering er nødvendig.

Utviklingen i kvoteprisen siden 2008. Som vi ser har den aldri vært høyere enn i dag, men for at CCS skal være lønnsomt må kvoteprisen tidobles (minst). Det foreligger ikke prognoser som tilsier at dette vil skje. Kilde: Energi og klima

Foretrekker Norcems anlegg

Rapporten konkluderer også med at det kan være best å realisere kun ett fangstprosjekt, i stedet for to, fordi det gir større lagervolum tilgjengelig for andre, europeiske fangstprosjekter, og fordi det reduserer kostnaden ved prosjektet uten at læringseffektene nødvendigvis blir mye lavere.

Med en planlagt kapasitet på 1,5 millioner tonn CO2 per år, og et fangstvolum på 800 000 tonn, vil altså 700 000 tonn være tilgjengelig for kunder på kontinentet. Ved å droppe et av anleggene økes «salgsvolumet» til 1,1 millioner tonn. Da er spørsmålet om det ikke vil være mer lønnsom for potensielle kunder å kjøpe CO2-kvoter enn å kjøpe lagerplass som altså i utgangspunktet er ti ganger høyere.

Avgjørelse i høst

«Jeg vil nå sette meg inn i resultatene og vurderingene fra rapporten,» sier olje- og energiminister Tina Bru i en kommentar, og presiserer samtidig at hun ikke har konkludert med hva hun vil anbefale. Regjeringen skal ta stilling til prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, og i juli ble det kjent at ESA godkjenner startstøtte til fullskalaanlegget. En slik godkjenning var helt nødvendig for å gjennomføre fullskalaprosjektet i henhold til statsstøttereglene.

Nå er det opp til politikerne våre å tenke klart. Det innebærer blant annet hvordan vi kan bruke et tilsvarende antall milliarder kroner på for eksempel på videreutvikling av fornybar energi. Sol og (offshore) vind har definitivt fremtiden foran seg, mens CCS står frem som et gammeldags energi- og ressurskrevende tiltak. De eneste som tjener på CCS-satsing er leverandørindustrien.

«By supporting the project, the Norwegian government aims to facilitate further scaling up of CCS globally, by sharing knowledge and experience. The project will establish infrastructure for capture, transport and storage of CO2 emissions that can pave the way for future investments, innovation and technology in CCS as a climate-change mitigation tool.»

ESA

COMMENTS

WORDPRESS: 1
  • comment-avatar
    Kjell Andersson 3 uker ago

    Jag är förvånad över att ingen referens sker till Sverige. Både Stockholm Exergi och Preem har långt framskridna planer på CCS, där man utgår från att lagringen kommer att ske i Norge. Stockholm Exergi antog 15 juni ett principbeslut om att bli klimatneutrala senast 2025 genom bio-CCS som ger «negativa utsläpp» som mer än väl kompenserar för andra utsläpp, t ex av nettoutsläpp av CO2 från fossilt avfall.

    När Norge nu utvidgar exploateringen av olja och gas i Barents hav finns det väl också en moralisk dimension i frågan?

  • X