I Norge fantes det ikke mennesker i senglasial tid. I Danmark var det derimot mange nok til å utvikle flere kulturer gjennom de tre tusen årene fra begynnelsen av bølling for 14 700 år siden til begynnelsen av holocen for 11 700 år siden.
Det er enighet om hvilke kulturer dette gjelder, men den tiden de dominerte varierer fra kilde til kilde. I denne framstillingen har jeg benyttet lex.dk.
| BP | Norge | Danmark | Europa | |
| 11 700-7000 | Holocen | Fosna- Hensbacka-
kulturen |
Maglemose-
kulturen |
|
| 13 000-11 300
|
yngre dryas | Ingen ark. funn | Ahrensburgkulturen | Ahrensburgkulturen |
| 13 500-12 500 | allerød/
yngre dryas |
Ingen arkeologiske funn |
Brommekulturen | |
| 13 800-13 000 | allerød | Federmesserkulturen
(Frankrike: azilien) |
||
| 14 700-14 000 | bølling | Hamburgkulturen | ||
| – 14 700 | eldste dryas | Ingen arkeologiske funn | ||
| 22 000-17 000 | SISTE ISTIDS MAKSIMUM | Solutréenkulturen |
Hamburgkulturen er navnet på en reinsdyrjegerkultur som var utbredt i store deler av den nordeuropeiske tundraen og mammutsteppen i Nederland, Tyskland, Polen, Danmark og ganske sannsynlig Doggerland. Kulturen tilhører den første varmen i senglasial tid (bølling), men strekker seg også inn i den kortvarige, etterfølgende kuldeperioden (eldre dryas).
Kulturen er kjent gjennom undersøkelser gjort på 1930-tallet i en tunneldal ved Ahrensburg litt nord for Hamburg. På boplassen Meiendorf (typelokalitet) har det blitt funnet tusenvis av dyreknokler og redskaper som er laget av knokler. Danske bopladser fra Hamburg-kulturen er utgravd ved Jels (se Jels bopladser) og Slotseng i Sønderjylland samt ved Krogsbølle og Sølbjerg på Lolland.
Udgravningerne udført af Alfred Rust er enestående, da der, ud over redskaber af flint, blev udgravet såkaldte dødishuller med gytjelag, som indeholdt velbevaret organisk materiale i form af pileskafter, redskaber af knogle og tak samt rester af de rensdyr, man har jaget i området. Fundsteder af lignende karakter for denne periode i Sydskandinavien er yderst sjældne.
Federmesserkulturen er også en reinsdyrjegerkultur som er kjent over store deler av Europa. Den har navn etter tyske funn av karakteristiske flintkniver (tysk: «federmesser») og tilhører allerød. Kulturen var utbredt i Nord-Frankrike, Belgia, Nederland, Nord-Tyskland og Polen i tillegg til det sørlige Danmark. De første sikre boplasser i Danmark ble utgravd i 1990-93 ved Slotseng i Sønderjylland.
Brommekulturen med sine karakteristiske kraftige pilspisser er kjent fra hele Danmark, Skåne så vel som Nord-Tyskland. Funnene er datert til allerød (en pilspiss er datert til yngre dryas). I et klima med mer vegetasjon var elg, jerv og bever ettertraktet vilt. Navnet kommer fra en boplass på Sjælland.
Steinalderkulturene fra øvre paleolitikum lenger sør i Europa har andre navn enn i Danmark.
Solutréenkulturen dateres til omtrent 21 000–16 000 år siden, siste del av siste istids maksimum, og kjennes best i Sørvest-Frankrike og Nord-Spania. Typisk er avanserte steinredskaper.
Magdaléniankulturen («reinsdyrets tidsalder») dateres til omtrent 17 000–11 000 år siden og er også mest kjent fra Sørvest-Frankrike og Nord-Spania. Typisk er spydspisser, harpuner og nåler laget av bein og gevir. Vi vet for eksempel at reinsdyrene var svært viktige for steinaldermenneskene i Frankrike (Magdaléniankulturen), og de fulgte det kalde været hvor reinlav trivdes. Menneskene som kom til Norden i sen- og postglasial tid, hadde disse kulturene i bagasjen.