Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » De utfordrende fatene
    Olje og gass

    De utfordrende fatene

    By Halfdan Carstensoktober 1, 2019
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Det ligger mye olje og gass i tette reservoarer som er vanskelig å produsere. Men det haster å komme i gang, ifølge Oljedirektoratet.

    Klokken tikker raskt for å få ut nær tre milliarder fat o.e. fra tette reservoarer.

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    – Her har vi en stor oppgave foran oss, presiserte Ingrid Sølvberg, direktør for utbygging og drift, da hun presenterte Oljedirektoratets rapport for funn og felt 2019 (Ressursrapport 2019).

    Nå som sokkelen er moden, og de «enkleste fatene» er produsert eller besluttet å produsere, siktet hun til et «betydelig volum» som hun betegner som utfordrende å få satt i produksjon med dagens kunnskap og teknologi.

    Samtidig ser hun det positive i at industrien har klart å finne løsninger på det mange har sett på som nærmest umulige oppgaver.

    – Norsk sokkel har vært et teknologilaboratorium, og vi har lykkes ved å bygge kunnskap, være kreative, og – ikke minst – ha mot til å ta i bruk nye teknologiske løsninger

    De utfordrende tilhører to kategorier: olje og gass i tette reservoarer, samt olje og gass som krever EOR-metoder for å bli produsert.

    Ingrid Sølvberg. Skjermdump.

    Tette reservoarer

    Oljedirektoratet (OD) gjennomførte i fjor en kartlegging som viser at det ligger store ­volumer av olje og gass i tette reservoar, der tette reservoarer er definert ved at permeabiliteten er lavere enn 10 milliDarcy (mD).

    OD har oversikt over 42 funn og felt som til sammen inneholder mer enn tolv milliarder fat tilstedeværende oljeekvivalenter (o.e), hvorav det aller meste er olje (nærmere åtte milliarder fat). Dette er til sammenligning flere oljeekvivalenter enn de opprinnelige, tilstedeværende volumene i Troll-feltet.

    Utvinningsgraden fra tette reservoarer er naturligvis betydelig lavere enn fra konvensjonelle reservoarer. OD har beregnet en gjennomsnittlig utvinningsgrad på 20 prosent for olje og 30 prosent for gass i kalksteinreservoarene, mens den gjennomsnittlige utvinningsgraden for sandsteinsreservoarene er beregnet til 12 prosent for olje og 25 prosent for gass. Etter ODs vurderinger er derfor det totale utvinningspotensialet fra de 42 objektene nesten tre milliarder fat. Reserveanslaget for Johan Sverdrup er til sammenligning 2,7 milliarder fat o.e.

    Tilstedeværende olje og gass i tette reservoar fordelt på havområde. Tallene er oppgitt i millioner m3 o.e. Til sammen utgjør dette tolv milliarder fat.
    Illustrasjon: Oljedirektoratet

    – De største oljevolumene i tette reservoarer ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, mens gassvolumene er størst i Norskehavet og Barentshavet, sa Sølvberg i sin presentasjon.

    For den sørlige Nordsjøen dreier det seg primært om kalksteins- og basementreservoarer, mens store deler av volumene i den nordlige delen av Nordsjøen ligger ­i sandsteinsreservoarer. På Oseberg- og Gullfaks-feltene er det imidlertid også store volum i den overliggende Shetlandkalken og delvis i Listaformasjonen.

    I Norskehavet dreier det seg utelukkende om sandsteinsreservoarer. Oljedirektoratet trekker fram funnene Lavrans, Linnorm, Noatun og Njord Nordflanken 2 og 3 som alle har tette reservoarsoner der rettighets­haverne nå vurderer muligheten for utbygging ved å bruke ulike teknologier for å bedre lønnsomheten.

    Funn i Norskehavet blir også tilbakelevert fordi rettighetshaverne ikke finner lønnsomhet i utbygging av de tette reservoarsonene. Gassfunnet 6506/6-1 (Victoria) fra 2000 er et eksempel på dette, og her er det ikke bare et tett reservoar som er utfordringen, det hører også med til historien at gasen ligger svært dypt (mer enn 5000 meter under havoverflaten), og at både trykk (820 bar) og temperatur (220 grader celsius) er svært høye. Etter en avgrensningsbrønn i 2009 ble ressursene også nedjustert fra 89 milliarder m3 til mellom 20 og 60 milliarder m3.

    Også i Barentshavet finnes tette reservoarer som det blir en utfordring å få i produksjon. Her dreier det seg hovedsakelig om trias sandsteiner.

    To metoder

    OD ser to farbare veier for å produsere olje fra tette reservoarer: enten ved å sprekke opp reservoaret nær brønnene, og/eller ved å bore mange brønnbaner i de tette sonene.

    Utvinning fra tette reservoar kan imidlertid i flere tilfeller bare bli lønnsomt dersom utbyggingen baseres på tilknytning til eksisterende infrastruktur. Store volum og relativt lave produksjonsrater medfører lang produksjonshorisont. Det er derfor viktig med løsninger som gjør det mulig å produsere ressursene innenfor levetiden til eksisterende infrastruktur, påpekte Ingrid Sølvberg i sin presentasjon.

     

    Related Posts

    Tette reservoarer: Milliarder av fat i spill

    juni 15, 2026

    Norges nye seismikkekspert

    mai 20, 2026

    Ingen topp i sikte

    mai 13, 2026
    Add A Comment

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Meteorittkrater: Ritland
    Jun 15, 2026

    Meteorittkrater: Ritland

    Pedagogisk glød og kakebaking ga undervisningspris
    Jun 11, 2026

    Pedagogisk glød og kakebaking ga undervisningspris

    Tidlig oljeutdrivning i Nordsjøen
    Jun 08, 2026

    Tidlig oljeutdrivning i Nordsjøen

    En sårbar situasjon for Longyearbyens drikkevann
    Jun 04, 2026

    En sårbar situasjon for Longyearbyens drikkevann

    NGU i toppsjiktet
    Jun 01, 2026

    NGU i toppsjiktet

    Mid Atlantic ocean floor at outcrop
    Jun 19, 2026

    Mid Atlantic ocean floor at outcrop

    Moveout democratises data transformation
    Jun 18, 2026

    Moveout democratises data transformation

    Ideas over barrels
    Jun 18, 2026

    Ideas over barrels

    Why shouldn’t all nodes be the same?
    Jun 17, 2026

    Why shouldn’t all nodes be the same?

    What else is hiding in your reservoir brine?
    Jun 16, 2026

    What else is hiding in your reservoir brine?

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2026 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.