De første kommersielle leveransene av jernmalmkonsentrat fra Sydvaranger gruve kan finne sted allerede i slutten av 2026, gitt en positiv investeringsbeslutning, som ventes sent i år.
Svenske Grangex har nå publisert mulighetsstudien for en gjenoppstart av gruva, som stengte i 2015 grunnet lave råvarepriser. Studien bekrefter god lønnsomhet og teknisk gjennomførbarhet.
Gruva kan levere et konsentrat med et jerninnhold på over 70 prosent, langt over verdensgjennomsnittet, noe som muliggjør produksjon av utslippsfritt stål. Stålindustrien står for om lag syv prosent av de globale klimagassutslippene.
Sydvaranger har en forventet levetid på 25 år, og en netto nåverdi på ca. 15 milliarder kroner. Investeringene er beregnet til ca. 4,4 mrd. kroner, fordelt på to faser:
Fase 1 (år 1 – 4) vil utnytte eksisterende infrastruktur for å produsere 2,5 millioner tonn konsentrat per år (Mtpa).
Fase 2 (år 4 og fremover) omfatter erstatning og flytting av primærknuseren for å oppnå årlige produksjonsrater på 3 – 3,5 Mtpa.
Totalt skal Sydvaranger produsere 63,3 millioner tonn høykvalitets magnetittkonsentrat.
Geopolitisk viktig
– Sydvaranger vil bli den største gruveetableringen i Norge og en økonomisk motor, spesielt for Finnmark-regionen, fremholder Christer Lindqvist, adm.dir. i Grangex.
Under Arendalsuka i august understreket Lars Joakim Hansen, fagsjef i Norsk Bergindustri, gruvas bidrag til samfunnsberedskap. Han trakk viktigheten av permanent bosetning og helårlige arbeidsplasser nær grensen til Russland.
Thomas Bækø, driftsdirektør for Sydvaranger, støttet dette:
– Den skaper aktivitet der vi trenger aktivitet. Forsvarssjefen snakker om totalforsvar, da må det være lys i husene og folk til stede.
Gruva forventes å skape rundt 450 direkte jobber, og med underleverandører kan nærmere 1 000 personer bli berørt.
Utelukker ikke sjødeponi
Sydvaranger gruve har deponert avgangsmasser i Bøkfjorden periodevis siden 1972. Selv om selskapet tidligere har signalisert at det sammen med det multinasjonale gruveselskapet Anglo American vil utrede alternative deponiløsninger, bekreftet Jenny Eriksson, miljø- og bærekraftsleder i Grangex, under Arendalsuka at sjødeponi er et alternativ:
– Vi må erkjenne at all menneskelig aktivitet, og all gruvedrift, har en miljøpåvirkning. Vi har utslippstillatelse, og vi har hatt sjødeponi siden 70-tallet, som har gitt oss muligheter til å se på påvirkning og hva som skjer i periodene det har blitt tatt i bruk, forklarte Eriksson.
Grangex gjennomfører kontinuerlig overvåking og vurderer tiltak som rørforlengelse for å minimere miljøpåvirkning i fjorden.
Mulighetsstudien viser imidlertid at selskapet også utreder to alternativer: deponering i tomme brudd og utvikling av et salgbart silikasandprodukt. Forstudier for begge løsninger, som vurderer teknisk gjennomførbarhet og markedspotensial, fortsetter i andre halvår av 2025.
Kraftmangel tvinger dieselbruk
Livssyklusanalyser viser at den største miljø- og klimapåvirkningen av en gjenoppstart av Sydvaranger gruve vil være driften av maskinparken.
For selv om selskapet gjerne skulle kjørt helelektrisk drift fra dag én, vil ikke det være mulig. Det finnes ikke nok tilgjengelig kraft i Øst-Finnmark. Maskinene vil dermed gå på diesel.
– Det er alvorlig, kommenterte Bækø under Arendalsuka, og påpekte at det er en situasjon som gjelder mange steder i landet, men kanskje Øst-Finnmark spesielt.
Grangex jobber med en oppdatert livssyklusanalyse, og selskapet trekker frem biodrivstoff (HVO) som en mulig mellomløsning frem til tilgangen på kraft er bedret.
Det gjenstår nå kun én milepæl for Grangex og Sydvaranger før utbygging kan finne sted – en investeringsbeslutning og medfølgende finansiering. Med en positiv investeringsbeslutning kan gruva bli Norges neste i drift, og bidra til grønn omstilling, økonomisk vekst og beredskap i nord.