Ressurstilveksten på norsk sokkel var i fjor 82 millioner m3 oljeekvivalenter. Eller drøyt 500 millioner fat o.e., ifølge Oljedirektoratets (OD) analyser («Sokkelåret 2018») presentert i forrige uke. Til sammenligning var den totale olje- og gassproduksjonen samme år om lag tre ganger så stor: 1430 millioner fat o.e.
2018 ble derfor det 8. året på rad siden funnet av Johan Sverdrup-feltet i 2010 at ressurstilveksten er negativ, at vi produserer mer enn vi finner.
Another Bad Year
OD påpeker derfor at «en ressurstilvekst på dette nivået» ikke er nok til å opprettholde produksjonen på et høyt nivå etter 2025. Det må påvises flere lønnsomme ressurser, og det haster, fremholder oljedirektør Bente Nyland.
Oljedirektoratets produksjonsprognose de neste fem årene viser imidlertid en stigning fra 2020, og at samlet produksjon av olje og gass i 2023 vil nærme seg rekordåret 2004. Forskjellen er at det da vil produseres forholdsvis mer gass enn ved første produksjonstopp.
OD legger til at «det vil bli krevende å opprettholde et slikt produksjonsnivå mot 2030», og etter hvert vil produksjon fra uoppdagede ressurser få økende betydning. Men det er altså disse ressursene vi (foreløpig) ikke finner.
Produksjonsnivået etter 2023 er derfor usikkert. Det avhenger av, minner OD om, tiltak på feltene, beslutninger om utbygging og – ikke minst – nye funn, og hvor store de siste er. Nyland minner samtidig om at nesten to tredjedeler av de uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet, men eventuelle storfunn her vil det ta lang tid å sette i produksjon, legger vi til.
Likevel, hvis vi skal tro på OD vil olje- og gass produksjonen på norsk sokkel være like høy som i dag, eller til og med høyere, i enda ti år.
La det derfor være helt klart: Norsk oljevirksomhet vil fortsatt være landets største næring så langt Oljedirektoratet er i stand til å se inn i krystallkulen.